Margit Sandemo
| Margit Sandemo | |
|---|---|
 Foto: Bjarne Thune | |
| Personlig information | |
| Født |
23. april 1924  Valdres,  Norge |
| Død |
1. september 2018 (94 år) Skillinge, Sverige |
| Ægtefælle | Asbjørn Sandemo (1946–1999) |
| Børn | Henrik, Tove og Bjørn |
| Uddannelse og virke | |
| Profession | forfatter |
Information med symbolet  hentes fra Wikidata. Kildehenvisninger foreligger sammesteds. | |
Margit Sandemo (født 23. april 1924 i bebyggelsen Lena, kommunecentrum i Østre Toten kommune, Oppland fylke, død 1. september 2018[1]) var en norsk/svensk forfatter af populærlitteratur. Sandemo voksede op i Sverige og skrev på svensk. Hun flyttede tilbage til Norge i voksen alder. Hun debuterede i 1964 og skrev i alt 180 bøger (2013). Tilsammen er hendes bøger solgt i mere end 36 millioner eksemplarer.[2]. Alle hendes norske skønlitterære bøger er udgivet af Bladkompaniet.
Margit Sandemo var datter af forfatteren Anders Underdal, og hun hævdede, at han var en uægte søn af Bjørnstjerne Bjørnson.[3] Margit Sandemo giftede sig i 1946 med Asbjørn, og de var gift, indtil han døde i 1999.
Bibliografi[redigér | rediger kildetekst]
Serier[redigér | rediger kildetekst]
Sandemos mest kendte er romanserier:
- Sagaen om Isfolket (1982–1989)
- Heksemesteren (1991–1994)
- Sandemoserien (1990–1994)
- Lysets rige (1995–2000)
- De sorte riddere (2000–2003)
- Blålys! (2004)
- Troldruner (2005–2007)
- Kiaras Saga (2013)
Romaner[redigér | rediger kildetekst]
Originaltitel
- «Barn av ensomheten» (1978)
- «Nattens tårer» (1978)
- «Fredløse hjerter» (1966)
- «Konkylien» (1979)
- «Den sorte engel» (1972)
- «Ridderens datter» (1980)
- «Piken med sølvhåret» (1971)
- «Farlig flukt» (1965)
- «Bergtatt» (1965)
- «Skogen har mange øyne» (1978)
- «De hvite steinene» (1970)
- «Skyggen av en mistanke» (1980)
- «Over alle grenser» (1967)
- «For meg fins ingen kjærlighet» (1982)
- «Elskede, hvem er du» (1974)
- «Dypt inne i skyggene» (1979)
- «Forhekset» (1970)
- «Tårnet i det fjerne» (1974)
- «Spøkelsesborgen» (1968)
- «Fabians brud» (1974)
- «Det vanskelige valget» (1982)
- «Brev til Ensom» (1965)
- «Under evige stjerner» (1965)
- «De forlatte barna» (1976)
- «Meldt savnet» (1975)
- «Kirken ved havet» (1982)
- «Hekser kan ikke gråte» (1975)
- «Ulven og månen» (1969)
- «Kongens brev» (1984)
- «De tre frierne» (1964)
- «Nøkkelen» (1977)
- «Kongekronen» (1976)
- «Jomfruen fra Tåkeskogen» (1976)
- «Sindre, min sønn» (1977)
- «Selv om jeg elsker deg» (1978)
- «Stjernetegnet» (1984)
- «Gullfuglen» (1979)
- «Lyset på heden» (1986)
- «Søk ikke for dypt» (1991)
- «I natten stillhet» (1998)
- «Ensom i verden» (1999)
- «Tessa» (1996)
- «Den mørke sannheten» (2001)
- «Legenden om den øde skogen» (1992)
- «Barnebruden» (1998)
- «Drømmen om en venn» (1996)
- «Yrsa - den glemte dronningen» (2008)
- «Spindelvev» (2009)
Referencer[redigér | rediger kildetekst]
- ^ Kramviken, Tarjei; Brekke, Anders (2. september 2018). "Forfatteren Margit Sandemo er død, 94 år gammel". NRK.no.
- ^ saxo.com
- ^ Faderskabsrelationen skal have eksisteret som et blandt flere lignende rygter knyttet til Bjørnsons påståede udenomsægteskabelige forhold, men blev fremsat som en påstand af Margit Sandemo 1. december 1984 i avisen Avisa Valdres og betegnet som «en længe bevaret familiehemmelighed», og hun gentog også senere påstanden. I bogen Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos ‘familiehemmelighed’ (Genesis forlag, Oslo 1999) konkluderer forfatteren Audun Thorsen, blandt andet på baggrund af samtaler med Underdal, som han var en nær ven af, at påstanden må anses som modbevist.
| ||||||||||||||||
 | Spire |  |
|