UNESCO's Verdensarvsliste (Europa)
UNESCO's Verdensarvsliste er en liste med bygninger, monumenter og naturområder i alle fem verdensdele, som UNESCO har udpeget som værende en del af verdens kulturelle arv. Listen omfatter pr. september 2012 981 steder, heraf 759 kulturel arv, 193 natur arv og 29 blandede.[1]
UNESCOs Verdensarvsliste (Europa) på dansk Wikipedia følger UNESCOs opdeling i verdensdele, således også optagelsen af Armenien, Aserbajdsjan og Israel som en del af Europa. Imidlertid er Kosovo optaget i dansk Wikipedia særskilt da Kosovo er anerkendt af Danmark. Kosovo figurerer under Serbien på UNESCOs liste.[2]
K | Kulturarv |
N | Naturarv |
X | Kultur- og naturarv |
Albanien[3]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1992 | K | Butrint (udvidet 1999) | 570 |
2005 | K | Berats og Gjirokastërs historiske centrum (udvidet 2008) | 569 |
Andorra[4]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
2004 | K | Madriu-Claror-Perafita-dalen | 1160 |
Armenien[5]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1996 | K | Klostrene i Haghpat og Sanahin | 777 |
1996 | K | Geghard kloster | 960 |
2000 | K | Katedralen og kirkerne i Echmiatsin og de arkæologiske udgravninger ved Zvartnots | 1011 |
Aserbajdsjan[6]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
2000 | K | Den befæstede by Baku med Shirvanshahs palads og Jomfrutårnet | 958 |
2000 | K | Gobustans helleristninger | 1076 |
Belgien[7]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1998 | K | Flamske beginerklostre | 855 |
1998 | K | De fire sluser på Canal du Centre og deres omgivelser, La Louvière og Le Rœulx i Hainaut | 856 |
1998 | K | Grand-Place, Bruxelles | 857 |
1999 | K | Beffrois i Belgien og Frankrig | 943 |
2000 | K | Den historiske midtby i Brugge | 996 |
2000 | K | Vigtige byhuse af arkitekten Victor Horta (Bruxelles) | 1005 |
2000 | K | Neolitiske flintminer ved Spiennes (Mons) | 1006 |
2000 | K | Notre-Dame domkirken i Tournai | 1009 |
2005 | K | Plantin-Moretus værkstedsmuseum i Antwerpen | 1185 |
2009 | K | Stoclets palads i Bruxelles | 1298 |
2012 | K | Større mineområder i Vallonien | 1344 |
Bosnien-Hercegovina[8]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
2005 | K | Stari Most (dansk: Den gamle bro) i Mostar bombet 1993. Genopbygget 2004. | 946 |
2007 | K | Mehmed Paša Sokolović-broen i Višegrad | 1260 |
Bulgarien[9]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1979 | K | Bojana-kirken | 42 |
1979 | K | Madararytteren | 43 |
1979 | K | Klippekirkene i Ivanovo | 45 |
1979 | K | Den trakiske grav i Kazanlak | 44 |
1983 | K | Den forhistoriske by Nessebar | 217 |
1983 | N | Srebarna naturreservat | 219 |
1983 | N | Pirin nationalpark | 225 |
1983 | K | Rilaklosteret | 216 |
1985 | K | Den trakiske grav i Svesjtjari | 359 |
Cypern[10]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1980 | K | Pafos | 79 |
1985 | K | De bemalede kirker i Troodos (udvidet 2001) | 351 |
1998 | K | Choirokoitia | 848 |
Danmark[11]
År | Type | Navn | UNESCO ID | Fil |
---|---|---|---|---|
1994 | K | Jellingmonumenterne – Jellingstenene, gravhøjene og Jelling Kirke | 697 | |
1995 | K | Roskilde Domkirke | 695 | |
2000 | K | Kronborg | 696 | |
2004 | N | Ilulissat Isfjord, Grønland[12] | 1149 | |
2014 | N | Vadehavet | 1314ter | |
2014 | N | Stevns Klint | 1416 | |
2015 | K | Christiansfeld | 1468 | |
2015 | K | Kongens Jagtmarker | 1469 |
Estland[13]
År | Län | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|---|
1997 | Harjumaa | K | Den historiske bymidte i Tallinn | 822 |
2005 | • Tartumaa • Lääne-Virumaa |
K | Struves meridianbue[anm 1] • "Dorpat" i Tartus gamle observatorium • "Katko" i byen Simuna • "Woibifer" i byen Võivere |
1187 |
Finland[14]
År | Landskap | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|---|
1991 | Satakunda | K | Den gamle bydel i Raumas | 582 |
1991 | Nyland | K | Fæstningen Suomenlinna nær Helsinki | 583 |
1994 | Keski-Suomi | K | Petäjävesi gamle kirke | 584 |
1996 | Kymmenedalen | K | Verla papirmølle i Jaala | 751 |
1999 | Satakunda | K | Begravelsesområde fra bronzealderen i Sammallahdenmäki | 579 |
2005 | • Lappi • Kymmenedalen • Nyland • Keski-Suomi |
K | Struves meridianbue[anm 1] • "Avasaksa" på bjerget Aavasaksa • "Tornea" i Nedertorneå kyrka • "Stuor-Oivi" på bjerget Stuorrahanoaivi • "Svartvira" på øen Svartviran • "Porlom II" nær byen Porlom • "Puolakka" på bjerget Oravivuori |
1187 |
2006 | Österbotten | N | Höga kusten og Kvarken[anm 2] | 898 |
Frankrig
- Mont Saint-Michel og bugten
- Domkirken i Chartres
- Versailles, slottet og parken
- Vézelay, kirken og bakken
- De udsmykkede grotter i Vézère dalen
- Fontainebleau, slottet og parken
- Domkirken i Amiens
- Det romerske teater, dets omgivelser og "Triumfbuen" i Orange
- Romerske og romanske monumenter i Arles
- Cistercienserklosteret i Fontenay
- De kongelige saltminer i Arc-et-Senans
- Place Stanislas, Place de la Carrière og Place d'Alliance i Nancy
- Kirken Saint-Savin-sur-Gartempe
- Kap Girolata, Kap Porto, Scandola Naturreservatet og Piana Calanches på Korsika
- Pont du Gard (Romersk akvædukt)
- Strasbourg: Grande île
- Paris: Seinebredderne
- Domkirken i Reims, det tidligere kloster i Saint-Remi og paladset i Tau, Reims
- Domkirken i Bourges
- Den historiske bymidte i Avignon
- Canal du Midi
- Den historiske, befæstede by, Carcassonne
- Pilgrimsruterne til Santiago de Compostela gennem Frankrig
- Byen Lyon
- Domhuset i Saint-Émilion
- Loiredalen mellem Sully-sur-Loire og Chalonnes
- Provins: middeladerlig markedsplads
- Forhistoriske pælehuse i Alperne[anm 3]
Frankrig og Spanien
Georgien[15]
År | Region | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|---|
1994 | Imereti | K | Bagratikatedralen og Gelatiklostret | 710 |
1994 | Mtskheta-Mtianeti | K | Historiske monumenter i Mtskheta | 708 |
1996 | Svaneti | K | Øvre Svaneti | 709 |
Grækenland[16]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1986 | K | Apollon Epicuriostemplet ved Bassae | 392 |
1987 | K | De arkæologiske udgravninger i Delfi | 393 |
1987 | K | Akropolis i Athen | 404 |
1988 | X | Athosbjerget | 454 |
1988 | X | Meteoraklostrene | 455 |
1988 | K | De oldkristne og byzantinske monumenter i Thessaloniki | 456 |
1988 | K | De arkæologiske udgravninger i Epidauros | 491 |
1988 | K | Middelalderbyen på Rhodos | 493 |
1988 | K | De arkæologiske udgravninger i Olympia | 517 |
1989 | K | De arkæologiske udgravninger af Mystras | 511 |
1990 | K | Delos | 530 |
1990 | K | Klostrene Daphni (Athen), Hossios Luckas (Delfi) og Nea Moni på Chios | 537 |
1992 | K | Pythagoreion og Heraion på Samos | 595 |
1996 | K | De arkæologiske udgravninger i Vergina | 780 |
1999 | K | De arkæologiske udgravninger i Mykene og Tiryns | 941 |
1999 | K | Det historiske centrum (Chorá) med Skt. Johannes-klostret "teologen" og Apokalypse-hulen på øen Pátmos | 942 |
2007 | K | Det historiske centrum af byen Korfu | 978 |
Nederlandene[17]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1995 | K | Polderlandskabet Schokland | 739 |
1996 | K | Forsvarsværker ved Amsterdam | 759 |
1997 | K | Møllenettværket ved Kinderdijk-Elshout | 818 |
1998 | K | D.F. Wouda dampdrevne pumpestation | 867 |
1999 | K | Beemsterpolderen | 899 |
1999 | K | Rietveld Schröders hus i Utrecht | 965 |
2009 | N | Vadehavet[anm 4][18] | 1314 |
2010 | K | Ringkanalområdet fra 1600-tallet i Amsterdam indenfor Singelgracht | 1349 |
Hviderusland[19]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1979 | N | Belovezhskaya Pushcha nationalpark[anm 5] | 33 |
2000 | K | Mir borgkomplekset | 625 |
2005 | K | Radziwills familliens arkitektur-, residens- og kulturkompleks i Nesvizh | 1196 |
2005 | K | Struves meridianbue[anm 1] | 1187 |
Irland[20]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1993 | K | Brú na Bóinne, De arkæologiske monumenter ved Boyne | 659 |
1996 | K | Skellig Michael | 757 |
Island[21]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
2004 | K | Þingvellir nationalpark | 1152 |
2008 | N | Surtsey | 1267 |
Israel[22]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
2001 | K | Masada | 1040 |
2001 | K | Den gamle bydel i Akko | 1042 |
2003 | K | Den hvide by Tel Aviv | 1096 |
2005 | K | Ruinerne af de bibelske byer Megiddo, Hazor, Beersheba | 1108 |
2005 | K | Røgelsesvejen - Ørkenbyer i Negev | 1107 |
2008 | K | Bahá'ís hellige steder i Haifa og det vestlige Galilæa | 1220 |
2012 | K | Den meneskelige udvikling på Karmelbjerget, Nahal Me’arot hulerne og Wadi el-Mughara dalen | 1393 |
- Den gamle bydel i Jerusalem er på verdensarvslisten, men som besat bydel figurer den ikke på Verdensarvs områder i Israel, maj 2013 føres der forhandlinger om bydelens status.[23][24]
Italien
- Det 18.århundredes kongeslot ved Caserta med parkanlægget, Vanvitellis Akvædukt og San Leucio-komplekset
- Det arkæologiske område og Kirkefaderbasilikaen i Aquileia
- Det arkæologiske område i Agrigento
- Det arkæologiske område i Pompeii, Herculaneum, og Torre Annunziata
- Assisi: Skt. Frans' basilika og andre franciskanske steder
- Padovas botaniske have
- Castel del Monte, Andria (Bari)
- Modenas domkirke, Torre Civica og Piazza Grande i Modena
- Kirken Santa Maria delle Grazie med "Den sidste nadver" af Leonardo da Vinci
- Cilento og Vallo di Diano nationalpark med de arkæologiske områder i Paestum og Elea, og Certosa di Padula
- Byen Verona
- Byen Vicenza og de Palladiske villaer i Venetoområdet
- Costiera Amalfitana
- Crespi d'Adda
- Tidlig kristne monumenter i Ravenna
- Etruskisk civilisation: Nekropolerne i Cerveteri og Tarquinia
- Ferrara: Renæssancebyen og dens Podelta
- Forhistoriske pælehuse i Alperne[anm 3]
- Det historiske centrum i Firenze
- Det historiske centrum i Napoli
- Det historiske centrum i San Gimignano
- Det historiske centrum i Siena
- Det historiske centrum i Urbino
- Det historiske centrum i byen Pienza
- I Sassi di Matera
- De Æoliske øer
- Senbarokbyerne i Val di Noto (det sydøstlige Sicilien)
- Piazza dei Miracoli i Pisa
- Portovenere, Cinque Terre, og øerne Palmaria, Tino og Tinetto
- Huset Savojens kongelige residenser
- Klippemalerier i Valcamonica
- Su Nuraxi di Barumini
- Trulli, Alberobello i Apulien
- Val d'Orcia
- Venedig og dens Lagune
- Villa Adriana, Tivoli
- Villa Romana del Casale
- Villa d'Este, Tivoli
- Sacri Monti i Piemonte og Lombardiet
- Siracusa og Necropoli di Pantalica
- Strade Nuove og Palazzi dei Rolli i Genova
- Mantova og Sabbioneta
- Rhätische Bahn i Albula- Berninalandskaberne[anm 6]
- Roms historiske centrum, Vatikanstatens eksterriotoriale ejendomme i Rom og San Paolo Fuori le Mura[anm 7]
Kosovo[anm 8]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
2004 | K | Middelalderlige monumenter i Kosovo (udvidet 2006) | 724 |
Kroatien[25]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1979 | K | Dubrovniks gamle bydele (udvidet 1994) | 95 |
1979 | N | Plitvice søernes nationalpark (udvidet 2000) | 98 |
1979 | K | Det historiske kvarter i Split med Diocletians palads | 97 |
1997 | K | Bispekomplekset ved Euphrasius' basilika i Porečs historiske midtby | 809 |
1997 | K | Den historiske by Togir | 810 |
2000 | K | Sankt Jakobs katedralen i Šibenik | 963 |
2008 | K | Stari Grad-sletten på Hvar | 1240 |
Letland[26]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1997 | K | Rigas historiske centrum | 852 |
2005 | K | Struves meridianbue[anm 1] • "Sestu-Kalns" på Ziestu • "Jacobstadt" i Struves park i Jēkabpils |
1187 |
Litauen[27]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1994 | K | Vilnius' historiske centrum | 541 |
2000 | K | Den kuriske landtange[anm 9] | 994 |
2004 | K | Det arkæologiske udgravningsfelt Kernavė | 1137 |
2005 | K | Struves meridianbue[anm 1] | 1187 |
Luxembourg[28]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1994 | K | Byen Luxembourgs gamle kvarterer og forsvarsværker | 699 |
Nordmakedonien[29]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1979 | X | Byen Ohrid samt Ohridsøen og det nærliggende område | 99 |
Malta[30]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1980 | K | Det underjordiske tempel Ħal-Saflieni Hypogeum | 130 |
1980 | K | De megalitiske templer på Malta (udviddet 1992) | 132 |
1980 | K | Byen Valletta | 131 |
Moldova[31]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
2005 | K | Struves meridianbue[anm 1] | 1187 |
Montenegro[32]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1979 | K | Den natur- og kulturhistoriske region Kotor | 125 |
1980 | N | Durmitor nationalpark | 100 |
Norge[33]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1979 | K | Urnes stavkirke | 58 |
1979 | K | Bryggen i Bergen | 59 |
1980 | K | Røros mineby og omgivelserne | 55 |
1985 | K | Helleristningerne ved Alta | 352 |
2004 | K | Vegaøyan og Vega skærgård i Nordnorge | 1143 |
2005 | N | Vestnorsk fjordlandskab - Geirangerfjorden og Nærøyfjorden | 1195 |
2005 | K | Struves meridianbue[anm 1] | 1187 |
Polen[34]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1978 | K | Det historiske centrum i Kraków | 29 |
1978 | K | Wieliczka saltmine | 32 |
1979 | K | Auschwitz koncentrationslejr | 31 |
1980 | K | Det historiske centrum i Warszawa | 30 |
1979 | N | Białowieska nationalpark[anm 5] | 33 |
1992 | K | Den gamle bydel i Zamość | 564 |
1997 | K | Middelalderbyen Toruń | 835 |
1997 | K | Den Tyske Ordens slot i Malbork | 847 |
1999 | K | Kalwaria Zebrzydowska arkitektur- og parklandskab | 905 |
2001 | K | Fredskirkerne i Jawor og Świdnica | 1054 |
2003 | K | Trækirker i Małopolska | 1053 |
2004 | K | Park Mużakowski[anm 10] | 1127 |
2006 | K | Hala Ludowa i Wrocław | 1165 |
2013 | K | Trækirker i Karpaterne[anm 11] | 1424 |
Portugal[35]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1983 | K | Angra do Heroísmos centrum på Terceira øen i Azorene | 206 |
1983 | K | Eremitklostret og Belemtårnet i Lissabon | 263 |
1983 | K | Klostret Batalha | 264 |
1983 | K | Kristi kloster i Tomar | 265 |
1986 | K | Det historiske centrum i Évora | 361 |
1989 | K | Klostret Alcobaça | 505 |
1995 | K | Kulturlandskabet Sintra | 723 |
1996 | K | Det historiske centrum i Oporto | 755 |
1998 | K | Helleristninger i Côadalen og Siega Verde[anm 12] | 866 |
1999 | N | Laurisilvaskovene på Madeira | 934 |
2001 | K | Alto Douro vinområde | 1046 |
2001 | K | Det historiske centrum i Guimarães | 1031 |
2004 | K | Pico øens vingårde | 1117 |
2012 | K | Grænsegarnisonsbyen Elvas med forsvarsværker | 1367 |
2013 | K | Universitetet i Coimbra | 1387 |
Rumænien[36]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1991 | N | Donau-deltaet | 588 |
1993 | K | Horezuklostret | 597 |
1993 | K | Moldaviens kirker | 598 |
1993 | K | Byer med befæstede kirker i Transsylvanien | 596 |
1999 | K | Trækirker i Maramureş | 904 |
1999 | K | Dakiske fæstninger i Orăștiebjergene | 906 |
1999 | K | Det historiske centrum i Sighișoara | 902 |
Rusland (Eurpæisk del)[37]
For verdensarven i den asiatiske del af Rusland, se Liste over verdensarvsområder i Asien
San Marino[38]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
2008 | K | San Marinos historiske centrum og Monte Titano | 1245 |
Schweiz[39]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1983 | K | Det benediktinske Skt. Johannes kloster ved Müstair | 269 |
1983 | K | Sankt Gallen klostret | 268 |
1983 | K | Den gamle bydel i Bern | 267 |
2000 | K | De tre borge, forsvarsmuren og befæstningsværkerne ved markedsbyen Bellinzona | 884 |
2002 | N | De schweiziske Alper Jungfrau-Aletsch-Bietschhorn | 1037 |
2003 | N | Monte San Giorgio | 1090 |
2007 | K | Lavaux, vingårdterasser | 1243 |
2008 | N | Det schweiziske tektoniske område Sardona | 1179 |
2008 | K | Rhätische Bahn i Albula- Berninalandskaberne[anm 6] | 1276 |
2009 | K | La Chaux-de-Fonds og Le Locle urmagerbyer | 1302 |
2011 | K | Forhistoriske pælehuse i Alperne[anm 3] | 1363 |
Serbien[40]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1979 | K | Stari Ras og Sopoćani | 96 |
1986 | K | Studenicaklostret | 389 |
2007 | K | Gamzigrad-Romuliana, Galerius palads | 1253 |
- For verdensarv i Kosovo som tilhører konventionsstaten Serbien, se under afsnittet for Kosovo.
Slovakiet[41]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1993 | K | Vlkolinec | 622 |
1993 | K | Borgen Spišský Hrad og dens tilhørende kulturelle monumenter | 620 |
1993 | K | Den historiske by Banská Štiavnica og de tekniske monumenter i nærheden | 618 |
1995 | N | Grotterne i Aggtelek karst och Slovakiska karst[anm 13] | 725 |
2000 | K | Middelalderbyen Bardejov | 973 |
2007 | N | Bokurskovene i Karpaterna og Tyskland[anm 14] | 1133 |
2008 | K | Trækirkerne i den slovakiske del af Karpaterna | 1273 |
Slovenien[42]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1988 | N | Škocjanhulerne | 390 |
2011 | K | Forhistoriske pælehuse i Alperne[anm 3] | 1363 |
2012 | K | Kviksølvets kulturarv. Almadén og Idrija[anm 15] | 1313 |
Spanien
- Granada: Alhambra, Generalife og Albayzin
- Altamiragrotten
- Aranjuez: Kulturlandskab
- Den arkæologiske helhed i Merida
- Den arkæologiske helhed i Tarraco i Tarragona, Katalonien
- Det arkæologiske udgravningsområde ved Atapuerca
- Burgos domkirke
- Katalonske, romanske kirker i Vall de Boi, Katalonien
- Sevilla: domkirken, Alcazar og Archivo de Indias
- Doñana nationalpark
- Garajonay nationalpark
- Det historiske centrum i Cordoba
- Det historiske centrum i Toledo
- Den historiske, befæstede by, Cuenca
- Ibiza: Biodiversitet og kultur
- Llotja de la Seda i Valencia
- Las Médulas i León
- Klostret og området El Escorial ved Madrid
- Monumenter i Oviedo og Kongeriget Asturien
- Mudejararkitektur i Aragonien
- Den gamle bydel i Salamanca
- Den gamle bydel i Ávila, med kirkerne uden for murene
- Den gamle bydel i Cáceres
- Den gamle bydel i Segovia og dens akvædukt
- Palmeskoven ved Elche
- Parc Güell, Palau Güell og Casa Milà i Barcelona
- Pobletklostret, Katalonien
- Middelhavsstenkunst på den Iberiske halvø
- Lugo: Romerske mure
- Pilgrimsvejen til Santiago de Compostela
- Det kongelige kloster Santa Maria de Guadalupe
- San Cristobal de La Laguna, med blandt andet katedralen
- San Millan Yuso og Suso klostrene
- Den gamle bydel i Santiago de Compostela
- Palau de la Música Catalana og Hospital de Sant Pau i Barcelona
- Universitetet og det historiske område ved Alcalá de Henares
- Úbeda-Baeza: todelt by, kulturel enhed
- Sagrada Família: kirke i Barcelona
- Helleristninger i Côadalen og Siega Verde[anm 12]
- Kviksølvets kulturarv. Almadén og Idrija[anm 15]
Spanien og Frankrig
Storbritannien
- England
- Blenheim Palace
- Canterbury domkirke, St. Augustine's abbedi og St. Martin's Church
- Byen Bath
- Derwentdalens møller
- Jurassic Coast (Dorset og Østdevon)
- Durham Castle og Durham domkirke
- Hadrians mur
- Ironbridge Gorge
- Kew Gardens
- Liverpool: Søhandelsby
- Greenwich
- Saltaire
- Stonehenge, Avebury og tilhørende områder
- Studley Royal Park inklusive ruinerne af Fountains Abbey
- Tower of London
- Westminster Abbey, Palace of Westminster og Saint Margaret's Church
- Wales
- Blaenavon: Industrilandskab
- Borge og bymure fra Edward 1.s tid i Harlech, Beaumaris, Caernarfon Castle og Conwy (Gwynedd)
- Skotland
- Skara Brae Orkney
- New Lanark
- Den gamle og nye bydel i Edinburgh
- Saint Kilda
- Forthbroen (jernbane)
- Nordirland
- Oversøiske områder
- Gough øen og Inaccessible øerne: (Gough øernes naturbeskyttelsesområde i Sydatlanten
- Henderson øen (en del af Pitcairn øgruppen i det sydlige Stillehav)
Sverige[43]
Uddybende artikel: Verdensarvsområder i Sverige
År | Län | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|---|
1991 | Stockholms län | K | Drottningholm Slot, Drottningholm slotsteater og de kongelige ejendomme | 559 |
1993 | Stockholms län | K | Birka og Hovgården på øerne Björkö og Adelsö i Mälaren | 555 |
1993 | Västmanlands län | K | Engelsbergs bruk | 556 |
1994 | Stockholms län | K | Skogskyrkogården | 558 |
1994 | Västra Götalands län | K | Helleristningerne i Tanum | 557 |
1995 | Gotlands län | K | Hansestaden Visby | 731 |
1996 | Norrbottens län | K | Gammelstad kirkeby | 762 |
1996 | Norrbottens län | X | Laponia | 774 |
1998 | Blekinge län | K | Flådehavnen Karlskrona | 871 |
2000 | Västernorrlands län | N | Höga kusten og Kvarken[anm 2] | 898 |
2001 | Dalarnas län | K | Falun og Kopparbergslagen | 1027 |
2001 | Kalmar län | K | Kulturlandskabet Søndre Øland | 968 |
2004 | Hallands län | K | Radiostationen i Grimeton | 1134 |
2005 | Norrbottens län | K | Struves meridianbue[anm 1] Målepunkter: "Kerrojupukka" "Pajtas-vaara" "Perra-vaara" "Pullinki" |
1187 |
2012 | Gävleborgs län | K | Hälsingegårdarna | 1282 |
Tjekkiet[44]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1992 | K | Det historiske centrum i Český Krumlov | 617 |
1992 | K | Det historiske centrum i Prag | 616 |
1992 | K | Det historiske centrum i Telč | 621 |
1994 | K | Pilgrimskirken Skt. Johannes af Nepomuk ved Zelená Hora | 690 |
1995 | K | Det historiske centrum i Kutná Hora med Skt. Barbaras kirke og domkirken Vor Frue af Sedlec | 732 |
1996 | K | Lednice-Valtice: Kulturlandskab | 763 |
1998 | K | Den historiske landsby Holašovice | 861 |
1998 | K | Kroměřížpaladset og tilhørende park | 860 |
1999 | K | Litomyšls slot | 901 |
2000 | K | Treenighedssøjlen i Olomouc | 859 |
2001 | K | Tugendhat Villa i Brno | 1052 |
2003 | K | Det jødiske kvarter og basilikaen Skt. Procopius i Třebíč | 1078 |
Tyrkiet[45]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1985 | X | Göreme nationalpark og klipperne i Kappadokien | 357 |
1985 | K | De historiske områder i Istanbul | 356 |
1985 | K | Den store moske og hospitalet i Divriği | 358 |
1986 | K | Hattusas, hittitternes hovedstad | 377 |
1987 | K | Nemrut Dağ | 448 |
1988 | X | Hierapolis og Pamukkale | 485 |
1988 | K | Xanthos-Letoon, lykiernes hovedstad | 392 |
1994 | K | Byen Safranbolu | 614 |
1998 | K | Det arkæologiske område ved Troja | 849 |
2011 | K | Selimiyemoskeen og komplekset i Edirne | 1366 |
2012 | K | Stenalderbebyggelser ved Çatalhöyük | 1405 |
Tyskland[46]
Ukraine[48]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1990 | K | Sankta Sofiadomkirken og Petjerskaklostret i Kijev | 527 |
1998 | K | Den historiske midtby i Lviv | 865 |
2005 | K | Struves meridianbue[anm 1] | 1187 |
2007 | N | Bokurskovene i Karpaterna og Tyskland[anm 14] | 1133 |
2011 | N | Bukovinske og dalmatiske metropoliters residens | 1330 |
2013 | K | Trækirker i Karpaterne[anm 11] | 1424 |
Ungarn[49]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1987 | K | Budapest med Donaubredderne og kvarteret ved Buda slottet og Andrássy alleen. | 400 |
1987 | K | Den gamle landsby Hollókő og omgivelserne, | 401 |
1995 | N | Grotterne i Aggtelek karst og Slovakiske karst[anm 13] | 725 |
1996 | K | Det tusindårige Benediktinerkloster og dets omgivelser i Pannonhalma | 758 |
1999 | K | Hortobágy nationalpark, Pusztaen | 474 |
2000 | K | Tidlig kristen begravelsesplads i Pécs | 853 |
2001 | K | Fertö / Neusiedlersee kulturlandskab[anm 17] | 772 |
2003 | K | Tokaj vinregions historisk kulturlandskab | 1063 |
Vatikanstaten[50]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1980 | K | Roms historiske centrum, Vatikanstatens eksterriotoriale ejendomme i Rom og San Paolo Fuori le Mura[anm 7] | 91 |
1984 | K | Vatikanstaten | 286 |
Østrig[51]
År | Type | Navn | UNESCO ID |
---|---|---|---|
1996 | K | Det historiske centrum i Salzburg | 784 |
1996 | K | Schönbrunn slot og park | 786 |
1997 | K | Hallstatt-Dachstein/Salzkammergut kulturlandskapet | 806 |
1998 | K | Semmeringbanen | 785 |
1999 | K | Det historiske centrum i Graz og Schloss Eggenberg | 931 |
2000 | K | Wachau kulturlandskab | 970 |
2001 | K | Fertö / Neusiedlersee kulturlandskab[anm 17] | 772 |
2001 | K | Det historiske centrum i Wien | 1033 |
2011 | K | Forhistoriske pælehuse i Alperne[anm 3] | 1363 |
Se også
- UNESCO's Verdensarvsliste (Afrika)
- UNESCO's Verdensarvsliste (Asien-Australasien)
- UNESCO's Verdensarvsliste (Amerika)
Anmærkninger
- ^ a b c d e f g h i j Struves meridianbue (målesteder) – Ligger i 10 lande: Norge, Sverige, Finland, Rusland, Estland, Letland, Litauen, Hviderusland, Ukraine og Moldavien, se Struve Geodetic Arc
- ^ a b Verdensarvsområdet Höga Kusten i Sverige udvidedes 2006 med Kvarken i Finland, se High Coast / Kvarken Archipelago
- ^ a b c d e f De forhistoriske pælehuse i Alperne deles mellem Frankrig, Italien, Schweiz, Slovenien, Tyskland, Østrig. Se Prehistoric Pile dwellings around the Alps
- ^ a b Verdensarvsområdet Vadehavet deles mellem Holland og Tyskland (delstaterne Niedersachsen og Schleswig-Holstein).
- ^ a b Verdensarvet Białowieska nationalpark eller Belovezhskaya Pushcha nationalpark deles mellem Polen og Hviderusland. Udvidet 1992, se Belovezhskaya Pushcha / Białowieża Forest
- ^ a b Världsarvet Rätiska järnvägar i Albula / Berninalandskap delas mellan Italien och Schweiz.
- ^ a b Världsarvet Vatikanstatens eksterriotoriale ejendomme i Rom og San Paolo fuori le Mura deles mellem Italien og Vatikanstaten. Udvidedes 1990.
- ^ Verdensarvet ligger geografisk i Kosovo, men er iflg. Verdensarvscentret tilhører verdensarven konventionsstaten Serbien, se her. Dette skyldes at Kosovo ikke er medlem af UNESCO under hvem verdensarvskonventionen sorterer, og at verdensarven tilhørte Serbien før Kosovos uafhængighedserklæring. Da Danmark anerkender landet Kosovo listes verdensarven under dette land med en henvisning under Serbien.
- ^ a b Den kuriske landtange er delt mellem Litauen og den russiske enklave Kaliningrad oblast, se Curonian Spit
- ^ a b Muskauparken ligger på begge sider af den polsk-tyskegrænse se: Muskauer Park / Park Mużakowski
- ^ a b Trækirkerne i Karpaterne ligger både i Polen og Ukrainegrænse se: Wooden Tserkvas of the Carpathian Region in Poland and Ukraine
- ^ a b Helleristninger findes både i Coadalen, Portugal (>5.000) og Siega Verde, Spanien (~ 440)
- ^ a b Verdensarvsområdet Grotterne i Aggtelek karst och Slovakiske karst deles mellem Slovakiet og Ungarn.
- ^ a b c Verdensarvsområdet Bokurskovene i Karpaterna og Tyskland deles mellem Slovakiet, Tyskland og Ukraine.
- ^ a b Verdensarven "Kviksølvets kulturarv" er delt mellem Slovenien (Idrija) og Spanien (Almadén), der begge er byer, hvor kviksølv er blevet udvundet
- ^ Verdensarvsområdet Romerrigets ydre grænse deles mellem Tyskland og Storbritannien. I Tyskland løber grænsen gennem delstaterne Baden-Württemberg, Bayern, Hessen og Rheinland-Pfalz.
- ^ a b Verdensarvsområdet Fertö / Neusiedlersee deles mellem Østrig og Ungarn.
Kilder
- ^ UNESCO – officiel liste over verdensarvsområderne, hentet 2014-01-18 (engelsk)
- ^ World Heritage Convention: States Parties: Europe and North America
- ^ "Albania (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "Andorra (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "Armenia (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-27.
- ^ "Azerbaijan (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-27.
- ^ "Belgium (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "Bosnia and Herzegovina (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "Bulgaria (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "Cyprus (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "Denmark (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ World Heritage Centre: Denmark
Ilulissat Isfjord hører under Nordamerika, men er i UNESCO-systemet registreret under Europa pga. tilhørsforholdet til Danmark - ^ "Estonia (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "Finland (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "Georgia (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "Greece (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-23.
- ^ "Netherlands (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-31.
- ^ a b "Wattenmeer ist Weltnaturerbe" (tysk). Deutsche UNESCO-Kommission e.V. Hentet 2014-01-31. Fodnotefejl: Ugyldigt
<ref>
tag; navnet "UNESCO-ua37-2009" er defineret flere gange med forskelligt indhold - ^ "Belarus (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-26.
- ^ "Ireland (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "Iceland (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "Israel (Description)" (engelsk). World Heritage Centre.
{{cite web}}
:|access-date=
kræver at|url=
også er angivet (hjælp); Manglende eller tom|url=
(hjælp); Teksten "http://whc.unesco.org/en/statesparties/il" ignoreret (hjælp) - ^ World Heritage Centre: Statement by the Director-General of UNESCO regarding the mission to the Old City of Jerusalem<
- ^ World Heritage Centre: Den gamle bydel i Jerusalem, ID 148
- ^ "Croatia (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-19.
- ^ "Latvia (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-19.
- ^ "Lithuania (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-19.
- ^ "Luxembourg (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-29.
- ^ "the Former Yugoslav Republic of Macedonia (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-19.
- ^ "Malta (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-27.
- ^ "Moldova, Republic of (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-19.
- ^ "Montenegro (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-19.
- ^ "Norway (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-20.
{{cite web}}
: Cite har en ukendt tom parameter:|1=
(hjælp) - ^ "Poland (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-20.
- ^ "Portugal (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-29.
- ^ "Romania (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-20.
- ^ "Russian Federation (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-18.
- ^ "San Marino (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-20.
- ^ "Schweiz (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-20.
- ^ "Serbia (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-19.
- ^ "Slovakia (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-20.
{{cite web}}
: Cite har en ukendt tom parameter:|1=
(hjælp) - ^ "Slovenia (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-23.
{{cite web}}
: Cite har en ukendt tom parameter:|1=
(hjælp) - ^ "Sweden (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-20.
{{cite web}}
: Cite har en ukendt tom parameter:|1=
(hjælp) - ^ "Czech Republic (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-20.
{{cite web}}
: Cite har en ukendt tom parameter:|1=
(hjælp) - ^ "Turkey (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-23.
- ^ "Germany (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-02-01.
- ^ "Dresden is deleted from UNESCO's World Heritage List" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-02-01.
- ^ "Ukraine (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-20.
{{cite web}}
: Cite har en ukendt tom parameter:|1=
(hjælp) - ^ "Hungary (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-20.
{{cite web}}
: Cite har en ukendt tom parameter:|1=
(hjælp) - ^ "Holy See (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-02-01.
- ^ "Austria (Description)" (engelsk). World Heritage Centre. Hentet 2014-01-23.