Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel/juni 2011

Fra Wikipedia, den frie encyklopædi


Dagens skandinaviske artikel-arkiv for 2015
Januar - Februar - Marts - April - Maj - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - December

Dagens skandinaviske artikel-arkiv for 2014
Januar - Februar - Marts - April - Maj - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - December


Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel - tidligere år

I dag er det torsdag, 25. april 2024; klokken er 00:51 (UTC)

Hvis dagens artikel på forsiden ikke viser dagens artikel for dagen i dag, så er det sandsynligvis fordi cachen ikke er opdateret korrekt.
Tryk på dette link for at opdatere forsiden til den korrekte dagens artikel.
Tryk på dette link for at gøre det samme for denne side.

Dagens skandinaviske artikel[rediger kildetekst]

Et arkiv over dagens skandinaviske artikler der blev vist på forsiden. Artiklerne følger en rotationsordning, da de andre skandinaviske Wikipediaer ikke skifter artikel hver dag:

Artiklerne kan hentes her[rediger kildetekst]

Skanwiki - dette er at foretrække, eftersom de her allerede ligger færdig-formaterede til brug på den danske wikipedia:


Hvis de ikke endnu ligger klar på Skanwiki, kan du gå direkte til disse steder:



1. juni

Lastebil

Lastebil er eit kjøretøy som vert nytta til transport av ulike typar gods, som trekkvogn, eller som basis for ymse typar påbygg. Dei vert produserte i mange ulike storleikar og utførslar, nokre har ope lasteplan, andre har eit lukka skap, nokre har ikkje lasteplan, men vert nytta som trekkvogn.

Lastebilar spelar ein sentral rolle i dagens samfunn. Dei vert nytta for å transportera alt frå råvarer som mat og tømmer til post, drivstoff, bygningsmateriale, personbilar, ulike maskinar og så vidare. Langs kysten kan varer transporterast med fraktbåtar og i innlandet med jarnbane, men der det korkje er hamn eller jarnbane er lastebilar einaste praktiske alternativet. Lastebilar har òg den føremonen at varene kan transporterast frå dør til dør utan omlasting. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


2. juni

Kongsbregne (Osmunda regalis) er den eneste arten av kongsbregneslekten som vokser i Norge, og arten er fredet i Norge.

Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø.

Det finnes trolig nærmere 15 000 arter av bregner, hvorav ca. 200 i Europa, og 45 i Norge. Bregner er overveiende tropiske planter, med spesielt mange arter i det sørlige Asia. Bregner varierer fra 5 cm til 20 meters høyde. Det er svært mange bregner som vokser i fuktig, gjerne skyggefullt terreng hvor konkurransen fra andre arter er begrenset. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


3. juni

Stockholms slott

Stockholms slott eller Kungliga slottet är ett kungligt slott vid Norrström i norra delen av Gamla stan i Stockholm. Slottet är den svenske monarkens officiella residens och på denna plats har befästningar legat sedan medeltiden.

Den nuvarande slottsbyggnaden är ritad av Nicodemus Tessin d.y. och uppfördes på platsen efter att den medeltida slottsanläggningen förstörts i en häftig brand den 7 maj 1697. På grund av Karl XII:s dyra krig avstannade byggnadsarbetena, och slottet kunde inte tas i bruk förrän 1754, då kung Adolf Fredrik och drottning Lovisa Ulrika flyttade in. Då Tessin avled 1728 färdigställdes slottet under ledning av Carl Hårleman. Mycket av slottets ursprungliga rokokointeriörer ritades av Hårleman. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


4. juni

Lastebil

Lastebil er eit kjøretøy som vert nytta til transport av ulike typar gods, som trekkvogn, eller som basis for ymse typar påbygg. Dei vert produserte i mange ulike storleikar og utførslar, nokre har ope lasteplan, andre har eit lukka skap, nokre har ikkje lasteplan, men vert nytta som trekkvogn.

Lastebilar spelar ein sentral rolle i dagens samfunn. Dei vert nytta for å transportera alt frå råvarer som mat og tømmer til post, drivstoff, bygningsmateriale, personbilar, ulike maskinar og så vidare. Langs kysten kan varer transporterast med fraktbåtar og i innlandet med jarnbane, men der det korkje er hamn eller jarnbane er lastebilar einaste praktiske alternativet. Lastebilar har òg den føremonen at varene kan transporterast frå dør til dør utan omlasting. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


5. juni

Karl Lärka och Olspers Olson 1920

Karl Lärka, född 24 juli, 1892Sollerön, död 2 juni, 1981, var en av svenskt nittonhundratals mer betydelsefulla dokumentärfotografer. Karl Lärkas stora engagemang låg i att åt eftervärlden dokumentera den kultur han såg höll på att försvinna, Siljansbygdens bondekultur med dess jord- och skogsbruk, människor och berättelser. Han fotograferade främst åren 1916–34, och kombinerade detta med föreläsningsturnéer om Siljansbygden. Han dokumenterade också många äldre människors berättelser och var mycket aktiv i den rörelse för bevarande av kulturbygderna som uppstod på 1920-talet, hembygdsrörelsen. Drygt 4 200 av Lärkas glasplåtar finns idag arkiverade i Mora bygdearkiv. Läs mer
se - historik


6. juni

Marilyn Monroe (1926–1962) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent, modell og sexsymbol.

De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955). Hun ble nominert til Golden Globe for sin rolle i Bus Stop (1956), og vant prisen med Noen har det hett (1959).

Som en av de mest kjente kulturpersonlighetene på 1900-tallet blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


7. juni

Knut Lundmark 1908 som student vid Luleå läroverk, med namnteckning.

Knut Emil Lundmark, född 14 juni 1889 i Älvsbyn, Norrbottens län, död 23 april 1958 i Lund, var en svensk astronom utbildad vid Uppsala universitet, men senare huvudsakligen verksam som professor i astronomi vid Lunds universitet. Lundmark räknas till en av pionjärerna inom sv:galaxastronomin och var en av de första som visade att de så kallade spiralnebulosorna var självständiga stjärnsystem som låg utanför vår egen Vintergata. Vid sidan av sitt yrkesastronomiska arbete var har en mycket flitig och uppskattad populärvetenskaplig författare och föreläsare.

När Lundmark tog sig an sitt avhandlingsarbete såg astronomernas universum radikalt annorlunda ut än det vi idag är bekanta med. Universums expansion var ännu inte upptäckt, big bang-teorin låg ett par decennier fram i tiden och Einsteins relativitetsteorier hade ännu inte fått sitt stora genombrott. Universum var, föreställde man sig, synonymt med Vintergatan, ett med moderna mått mätt förhållandevis litet och därtill statiskt stjärnsystem. En följd av detta var att alla de objekt astronomerna såg i sina teleskop, inklusive de så omdiskuterade spiralnebulsorna, antogs vara en del av Vintergatan. Den senare föreställningen förstärktes vid slutet av 1910-talet genom Harlow Shapleys banbrytande studier av de så kallade klotformiga stjärnhoparnas avstånd. Vintergatan växte tiofaldigt och hade enligt Shapley en diameter på 300 000 ljusår. Shapley, och många med honom, tyckte sig ha goda argument för att detta enorma stjärnsystem också var det enda. Det är här Lundmark kliver in på scenen och hävdar att astronomer trots detta gravt har underskattat universums dimensioner. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


8. juni

David Bowie som Ziggy Stardust

The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars er eit konseptalbum av den britiske musikkartisten David Bowie frå 1972, laust basert på soga om ei rockestjerne kalla Ziggy Stardust, ein marsbuar og rockemessias som kjem til jorda for å frigjere menneskeheita frå banalitet. Albumet er rekna som eit av dei store i rockehistoria, med ei rekkje plasseringar på lister over beste musikkalbum. Då det blei gjeve ut nådde ablumet ein femteplass på den britiske albumlista, og 75. plass i USA. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


9. juni

Marilyn Monroe (1926–1962) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent, modell og sexsymbol.

De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955). Hun ble nominert til Golden Globe for sin rolle i Bus Stop (1956), og vant prisen med Noen har det hett (1959).

Som en av de mest kjente kulturpersonlighetene på 1900-tallet blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


10. juni

Knut Lundmark 1908 som student vid Luleå läroverk, med namnteckning.

Knut Emil Lundmark, född 14 juni 1889 i Älvsbyn, Norrbottens län, död 23 april 1958 i Lund, var en svensk astronom utbildad vid Uppsala universitet, men senare huvudsakligen verksam som professor i astronomi vid Lunds universitet. Lundmark räknas till en av pionjärerna inom sv:galaxastronomin och var en av de första som visade att de så kallade spiralnebulosorna var självständiga stjärnsystem som låg utanför vår egen Vintergata. Vid sidan av sitt yrkesastronomiska arbete var har en mycket flitig och uppskattad populärvetenskaplig författare och föreläsare.

När Lundmark tog sig an sitt avhandlingsarbete såg astronomernas universum radikalt annorlunda ut än det vi idag är bekanta med. Universums expansion var ännu inte upptäckt, big bang-teorin låg ett par decennier fram i tiden och Einsteins relativitetsteorier hade ännu inte fått sitt stora genombrott. Universum var, föreställde man sig, synonymt med Vintergatan, ett med moderna mått mätt förhållandevis litet och därtill statiskt stjärnsystem. En följd av detta var att alla de objekt astronomerna såg i sina teleskop, inklusive de så omdiskuterade spiralnebulsorna, antogs vara en del av Vintergatan. Den senare föreställningen förstärktes vid slutet av 1910-talet genom Harlow Shapleys banbrytande studier av de så kallade klotformiga stjärnhoparnas avstånd. Vintergatan växte tiofaldigt och hade enligt Shapley en diameter på 300 000 ljusår. Shapley, och många med honom, tyckte sig ha goda argument för att detta enorma stjärnsystem också var det enda. Det är här Lundmark kliver in på scenen och hävdar att astronomer trots detta gravt har underskattat universums dimensioner. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


11. juni

David Bowie som Ziggy Stardust

The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars er eit konseptalbum av den britiske musikkartisten David Bowie frå 1972, laust basert på soga om ei rockestjerne kalla Ziggy Stardust, ein marsbuar og rockemessias som kjem til jorda for å frigjere menneskeheita frå banalitet. Albumet er rekna som eit av dei store i rockehistoria, med ei rekkje plasseringar på lister over beste musikkalbum. Då det blei gjeve ut nådde ablumet ein femteplass på den britiske albumlista, og 75. plass i USA. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


12. juni

Norrköpings kommunvapen sedan 1936.

Norrköpings historia som stad började 1384 när orten fick sina stadsrättigheter bekräftade. Då hade människor redan bott kring Motala ströms fall under lång tid.

Staden fick sin första storhetstid under 1600-talet när den holländske affärsmannen Louis de Geer slog sig ner i staden. Han grundade ett flertal industrier i staden, bland annat pappersbruk, vapenfaktori, klädesfabrik och skeppsvarv. Under denna tid var staden Sveriges till folkmängden näst största stad.

Under 1800-talet växte textilindustrin i Norrköping och hälften av klädestillverkningen i Sverige skedde i Norrköping. De goda tiderna varade ända fram till 1950-talet då konkurrensen från utlandet började kännas av. Konkurrensen blev för svår och 1970 fanns bara ett fåtal fabriker kvar. I stället flyttade flera statliga verk till staden. Läs mer
se - historik


13. juni

Kirkens vestside Foto: KEN

Trefoldighetskirken i Arendal er menighetskirke for Trefoldighet menighet. Kirken er en basilikal korskirke i nygotikk med korte korsarmer og 1200 sitteplasser. Den er den tredje kirken i Arendal by, og alle har hatt samme navn. Kirken ble vigslet i 1888.

Kirken ligger på Tyholmen og er et markant byggverk med sitt kirketårn på over 87 meter, Norges nest høyeste. Kirken kalles av og til «Skagerrak-katedralen». Kirken ble plassert slik at tårnet er mot nord og alteret mot syd. Trefoldighetskirken ligger i et skrånende terreng, og for å gi kirken verdige omgivelser ble det bygd en kirkebasar rundt kirken ut mot gata. Basaren ble restaurert i 2005-06.

To år før kirken var ferdigbygget, i 1886, inntraff Arendalskrakket, som medførte flere konkurser og økonomiske vansker for Arendal. Dette hadde store konsekvenser for byggingen av kirken, da en ikke hadde økonomiske midler til å kjøpe inn inventar som kirkeorgel og altertavle. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


14. juni

«Strandskata» på svensk, «Tjeld» på norsk og «Strandskade» på dansk

Strandskata (Haematopus ostralegus) är en vadarfågel inom familjen strandskator och en karaktärsfågel för kusterna runt om i Europa. Den största koncentrationen av strandskata i Europa finns i Vadehavet vid Nordsjön och i angränsande landregioner.

Strandskatan är en stor och kompakt vadare med en längd på 39 till 45 cm, varav näbben är 6 till 9 cm och den har ett vingspann på 72-83 cm. Den är i huvudsak vit undertill och svart på ovansidan. Den har en lång röd näbb, rosafärgade ben och röda ögon. Könen är lika, förutom att honans näbb i genomsnitt är något längre.

Juvenila fåglar har mer gråaktig rosafärgade ben och en mer brunaktig mantel och näbbspetsen är mörk. De har vita fläckar på strupen och på halsens sidor. Den första sommaren har strandskatan en vit halskrage och näbbspetsen är mörk. De adulta fåglarna har också denna vita halskrage men saknar den mörka näbbspetsen. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


15. juni

Tower of London

Tower of London er ei borg i London, på den nordlege breidda av Themsen. Tower står på UNESCO si verdsarvliste. Bygginga av den eldste delen, White Tower, starta under Vilhelm Erobraren etter sigeren hans i 1066. Denne er bevart, men den store festninga som møter dagens turistar er eit resultat av utvidingar gjennom hundreåra.

Slottet blei bygt utanfor City of London, og var tidlegare kjernen i Liberties of the Tower of London. Hovudfunksjonen var å vere eit forskansa palass for monarken. Etter kvart blei Tower ikkje minst kjend som fengsel og rettarstad, spesielt for fangar av høgstatus. Tower har hatt mange andre funksjonar, og er framleis staden der dei britiske kronjuvelane vert oppbevarte. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


16. juni

Kirkens vestside Foto: KEN

Trefoldighetskirken i Arendal er menighetskirke for Trefoldighet menighet. Kirken er en basilikal korskirke i nygotikk med korte korsarmer og 1200 sitteplasser. Den er den tredje kirken i Arendal by, og alle har hatt samme navn. Kirken ble vigslet i 1888.

Kirken ligger på Tyholmen og er et markant byggverk med sitt kirketårn på over 87 meter, Norges nest høyeste. Kirken kalles av og til «Skagerrak-katedralen». Kirken ble plassert slik at tårnet er mot nord og alteret mot syd. Trefoldighetskirken ligger i et skrånende terreng, og for å gi kirken verdige omgivelser ble det bygd en kirkebasar rundt kirken ut mot gata. Basaren ble restaurert i 2005-06.

To år før kirken var ferdigbygget, i 1886, inntraff Arendalskrakket, som medførte flere konkurser og økonomiske vansker for Arendal. Dette hadde store konsekvenser for byggingen av kirken, da en ikke hadde økonomiske midler til å kjøpe inn inventar som kirkeorgel og altertavle. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


17. juni

«Strandskata» på svensk, «Tjeld» på norsk og «Strandskade» på dansk

Strandskata (Haematopus ostralegus) är en vadarfågel inom familjen strandskator och en karaktärsfågel för kusterna runt om i Europa. Den största koncentrationen av strandskata i Europa finns i Vadehavet vid Nordsjön och i angränsande landregioner.

Strandskatan är en stor och kompakt vadare med en längd på 39 till 45 cm, varav näbben är 6 till 9 cm och den har ett vingspann på 72-83 cm. Den är i huvudsak vit undertill och svart på ovansidan. Den har en lång röd näbb, rosafärgade ben och röda ögon. Könen är lika, förutom att honans näbb i genomsnitt är något längre.

Juvenila fåglar har mer gråaktig rosafärgade ben och en mer brunaktig mantel och näbbspetsen är mörk. De har vita fläckar på strupen och på halsens sidor. Den första sommaren har strandskatan en vit halskrage och näbbspetsen är mörk. De adulta fåglarna har också denna vita halskrage men saknar den mörka näbbspetsen. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


18. juni

Tower of London

Tower of London er ei borg i London, på den nordlege breidda av Themsen. Tower står på UNESCO si verdsarvliste. Bygginga av den eldste delen, White Tower, starta under Vilhelm Erobraren etter sigeren hans i 1066. Denne er bevart, men den store festninga som møter dagens turistar er eit resultat av utvidingar gjennom hundreåra.

Slottet blei bygt utanfor City of London, og var tidlegare kjernen i Liberties of the Tower of London. Hovudfunksjonen var å vere eit forskansa palass for monarken. Etter kvart blei Tower ikkje minst kjend som fengsel og rettarstad, spesielt for fangar av høgstatus. Tower har hatt mange andre funksjonar, og er framleis staden der dei britiske kronjuvelane vert oppbevarte. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


19. juni

Elektrisk gatubelysning på S:t Eriksgatan 1930

Elektricitet i Stockholm för belysning utomhus har funnits sedan 1877, när Sommelius & kompanis oljefabrik vid Skeppsbron gjorde försök med belysning med hjälp av båglampor. Det första kommunala elektricitetsverket var sv:Brunkebergsverket som började leverera 2 × 110 volt likström till Nedre Norrmalm den 1 september 1892. Sedan dess har elektrisk energi för Stockholm huvudsakligen producerats av ångkraft, men sedan 1918 även av vattenkraft och sedan 1963 med hjälp av kärnkraft.

Elektricitet med elverk och ledningsnät var den sista av fyra stora infrastrukturprojekt i Stockholm som kom igång under andra hälften av 1800-talet, en tidsepok som även kallas den industriella revolutionen. Det första var byggandet av ett gasverk, Klaragasverket (1853), det andra var ett vattenverk, Årstaverket (1861), det tredje var införandet av spårbunden kollektivtrafik med Stockholms Nya Spårvägs AB (1877) och det fjärde var Brunkebergs elektricitetsverk (1892). Läs mer
se - historik


20. juni

Admiral (flikvinger), Foto: Holger Gröschl

Dagsommerfugler utgjør en delgruppe av sommerfuglene. De er dagaktive, ofte fargerike insekter. Selv om dagsommerfugler bare utgjør bare omtrent 8 % av de kjente artene av sommerfugler, er det disse man har fremst i tankene når det er snakk om sommerfugler.

De fleste artene lever i tropiske og subtropiske områder. I Norge forekommer 87 arter, hvorav de fleste finnes helt sør i Norge der klimaet er varmere enn det er lengre nord. Noen få arter er imidlertid tilpasset et liv i fjellet og finnes bare lengst nord i Norge. Dagsommerfugler gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen, et puppestadium, mellom larvestadiet og det voksne stadiet. Livssyklusen hos de fleste norske artene er ett år. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


21. juni

Hakarps kyrka

Hakarps kyrka är en kyrkobyggnad i Hakarp i Växjö stift. Det är en rosa korskyrka och sevärdhetskyrka som byggdes 1694. Innan dess fanns en träkyrka, som tros härstamma från 1100- eller 1200-talet. Träkyrkan revs på 1690-talet, samtidigt som den nya byggdes. I den nya kyrkan finns bland annat ett krucifix som tros ha tillhört kyrkan sedan den första byggdes.

När den nya kyrkan skulle byggas 1694 var generaltullinspektör Nils Arvidsson Hägerflycht en viktig person eftersom han bekostade den nya kyrkan. Hägerflycht anställde Johan Olsson Ståhle som arbetsledare och en möjlig arkitekt var Erik Dahlbergh. Hägerflycht bekostade den nya kyrkan med 6 000 daler kopparmynt samt 1 700 daler kopparmynt för orgeln och andra inventarier.

Likt trenden var i övriga Sverige under slutet av 1800-talet målades i stort sett alla kyrkans inventarier över med vit färg, något som emellertid togs bort vid kyrkans 200-årsjubileum 1894. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


22. juni

Døyparen Johannes måla av Andrea del Sarto (1486-1530)

Døyparen Johannes er ein profet innan fleire religionar, mellom anna kristendommen, islam og bahai. Han er nemnd i blant anna Koranen, Det nye testamentet og i bahaitekstar. Døyparen Johannes var verksam på 20-talet e.Kr. Han var ein jødisk domsprofet og botpredikant. Relikviane etter han vert tekne vare på i Omajademoskeen i Damaskus.

Etter Lukas-evangeliet var Johannes son til presten Sakarja og Elisabet. Elisabet var ein nær slektning (kanskje syskenbarn) til Jesu mor Maria. Maria vitja Elisabet medan ho var svanger med Johannes; i følgje Lukasevangeliet rørte han seg i livet til mora då Maria helsa henne. Denne vitjinga vert feira på Maria besøksdag 2. juli. Johannes vart fødd seks månader før Jesus og jonsok vert feira 24. juni til minne om fødselen hans. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


23. juni

Admiral (flikvinger), Foto: Holger Gröschl

Dagsommerfugler utgjør en delgruppe av sommerfuglene. De er dagaktive, ofte fargerike insekter. Selv om dagsommerfugler bare utgjør bare omtrent 8 % av de kjente artene av sommerfugler, er det disse man har fremst i tankene når det er snakk om sommerfugler.

De fleste artene lever i tropiske og subtropiske områder. I Norge forekommer 87 arter, hvorav de fleste finnes helt sør i Norge der klimaet er varmere enn det er lengre nord. Noen få arter er imidlertid tilpasset et liv i fjellet og finnes bare lengst nord i Norge. Dagsommerfugler gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen, et puppestadium, mellom larvestadiet og det voksne stadiet. Livssyklusen hos de fleste norske artene er ett år. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


24. juni

Hakarps kyrka

Hakarps kyrka är en kyrkobyggnad i Hakarp i Växjö stift. Det är en rosa korskyrka och sevärdhetskyrka som byggdes 1694. Innan dess fanns en träkyrka, som tros härstamma från 1100- eller 1200-talet. Träkyrkan revs på 1690-talet, samtidigt som den nya byggdes. I den nya kyrkan finns bland annat ett krucifix som tros ha tillhört kyrkan sedan den första byggdes.

När den nya kyrkan skulle byggas 1694 var generaltullinspektör Nils Arvidsson Hägerflycht en viktig person eftersom han bekostade den nya kyrkan. Hägerflycht anställde Johan Olsson Ståhle som arbetsledare och en möjlig arkitekt var Erik Dahlbergh. Hägerflycht bekostade den nya kyrkan med 6 000 daler kopparmynt samt 1 700 daler kopparmynt för orgeln och andra inventarier.

Likt trenden var i övriga Sverige under slutet av 1800-talet målades i stort sett alla kyrkans inventarier över med vit färg, något som emellertid togs bort vid kyrkans 200-årsjubileum 1894. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


25. juni

Døyparen Johannes måla av Andrea del Sarto (1486-1530)

Døyparen Johannes er ein profet innan fleire religionar, mellom anna kristendommen, islam og bahai. Han er nemnd i blant anna Koranen, Det nye testamentet og i bahaitekstar. Døyparen Johannes var verksam på 20-talet e.Kr. Han var ein jødisk domsprofet og botpredikant. Relikviane etter han vert tekne vare på i Omajademoskeen i Damaskus.

Etter Lukas-evangeliet var Johannes son til presten Sakarja og Elisabet. Elisabet var ein nær slektning (kanskje syskenbarn) til Jesu mor Maria. Maria vitja Elisabet medan ho var svanger med Johannes; i følgje Lukasevangeliet rørte han seg i livet til mora då Maria helsa henne. Denne vitjinga vert feira på Maria besøksdag 2. juli. Johannes vart fødd seks månader før Jesus og jonsok vert feira 24. juni til minne om fødselen hans. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


26. juni

Hona av nominatformen. «Kungsfågel» på svensk tilsvarer «Fuglekonge» på dansk og norsk

Kungsfågel (Regulus regulus) är en mycket liten tätting som numera oftast placeras i familjen kungsfåglar (Regulidae). Namnet anspelar på kungsfåglarnas färgstarka gyllene hjässband. Arten delas in i en rad underarter med stor geografisk spridning som omfattar merparten av Eurasien och öarna i Makaronesien. De norra och östliga häckningsbestånden av kungsfågel är flyttfåglar, och övervintrar längre söderut, medan de sydligare är stannfåglar.

Kungsfågeln är Europas minsta fågel med en längd på cirka 9 centimeter och en vikt på 5-6 gram. Den har grönaktig ovansida, vitaktig undersida och dubbla vingband. Kungsfågelns sång är ett antal upprepade tunna, höga toner som är något mer högfrekventa än de övriga släktingarnas sång. Läs mer
se - historik


27. juni

Fristaten Preussens utstrekning under Weimarrepublikken

Fristaten Preussen (Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var i 1920 den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning.

Etter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende Novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen. Preussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932, da Rikspresident Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han oppløste den prøyssiske regjeringen. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


28. juni

Henrik VIII av England

Henrik VIII, eng. Henry VIII, född 28 juni 1491, död 28 januari 1547, kung av England från 1509, av huset Tudor. Son till Henrik VII av England, far till Edvard VI av England, Maria I av England och Elisabet I av England.

Han var den andre monarken i Tudordynastin och efterträdde sin far Henrik VII. Han är känd för att ha varit gift sex gånger och för att vara den brittiske monark som utövat den mest obegränsade makten. Betydelsefulla händelser under hans regeringstid var brytningen med den romersk-katolska kyrkan och den följande etableringen av den självständiga Engelska kyrkan, klosterupplösningen och enandet av England och Wales.

Flera viktiga lagar drevs igenom under Henrik VIII:s tid vid makten, däribland flera lagar som skilde den engelska kyrkan från den romersk-katolska och gjorde Henrik till överhuvud i Kyrkan i England, lagarna Laws in Wales Acts 1535-1542 (som enade England och Wales till en nation), Buggery Act 1533, den första antisodomilagen i England, samt Witchcraft Act 1542, en häxerilag som bestraffade ’åkallande eller frambesvärjande av en ond ande’ med döden. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


29. juni

Europaveg 6 ved Oppdal

Europaveg 6 (E 6) er ein norsk stamveg som går mellom Svinesund og Kirkenes. E 6 er den desidert lengste vegstrekninga i Noreg med til saman 2 627,9 km gjennom ti av 19 fylke.

Namnet E 6 vart innført 1. juni 1965 for strekninga Roma - Berlin - Oslo - Stjørdalshalsen. Lenger nord hadde vegen for dårlig standard, mellom anna fanst det strekningar med grusveg. Før 1965 var vegen i Noreg skilta med riksveg 1 sør for Oslo og riksveg 50 nord for Oslo. I 1969 vart E 6 forlenga til Nordkjosbotn og i 1983 til Kirkenes. Først i 1986 fekk den siste delen av vegen i Finnmark fast dekke. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


30. juni

Fristaten Preussens utstrekning under Weimarrepublikken

Fristaten Preussen (Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var i 1920 den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning.

Etter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende Novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen. Preussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932, da Rikspresident Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han oppløste den prøyssiske regjeringen. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik