Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel/september 2008

Fra Wikipedia, den frie encyklopædi


Dagens skandinaviske artikel-arkiv for 2015
Januar - Februar - Marts - April - Maj - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - December

Dagens skandinaviske artikel-arkiv for 2014
Januar - Februar - Marts - April - Maj - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - December


Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel - tidligere år

I dag er det tirsdag, 23. april 2024; klokken er 14:36 (UTC)

Hvis dagens artikel på forsiden ikke viser dagens artikel for dagen i dag, så er det sandsynligvis fordi cachen ikke er opdateret korrekt.
Tryk på dette link for at opdatere forsiden til den korrekte dagens artikel.
Tryk på dette link for at gøre det samme for denne side.

Dagens skandinaviske artikel[rediger kildetekst]

Et arkiv over dagens skandinaviske artikler der blev vist på forsiden. Artiklerne følger en rotationsordning, da de andre skandinaviske Wikipediaer ikke skifter artikel hver dag:

Artiklerne kan hentes her[rediger kildetekst]

Skanwiki - dette er at foretrække, eftersom de her allerede ligger færdig-formaterede til brug på den danske wikipedia:


Hvis de ikke endnu ligger klar på Skanwiki, kan du gå direkte til disse steder:



1. september

Andre verdenskrig sluttet offisielt 2. september 1945.

Andre verdenskrig er den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien. Den involverte en stor del av verdens land, og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig i Asia siden 1931, er det den mest utbredte oppfatning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen med påfølgende krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike.

Krigen ble utkjempet av to grupperinger: aksemaktene, som bestod av Tyskland, Italia, Japan og deres forbundsfeller, og de allierte, Storbritannia (1939), Canada (1939), USA (1941), Sovjetunionen (1941), Frankrike (1940), Kina (1939) og deres forbundsfeller.

Den andre verdenskrig varte frem til 1945, og endte med aksemaktenes totale nederlag. I løpet av krigen hadde hele 60 millioner mennesker mistet livet, noe som gjør andre verdenskrig til historiens blodigste konflikt. Les mer ...
se - se norsk - diskussion - historik


2. september

Kattar mel ofte når dei er avslappa

Kattemaling (også kalla purring eller spinning) er ein lyd som nokre kattedyr lagar. (Om denne lydfil høyr! ?) Detaljane i lyden varierer frå katt til katt (i styrke, tone, osb), og mellom dei einskilde katterasane, men kan generelt skildrast som ei låg summing eller murring. Nokre kattar mel so høgt at heile kroppen vibrerer. Kattepurr ligg mellom 27 og 44 hertz.

Når kattar mel sender hjernen rytmiske nervemeldingar til strupehovudet på katten; opp mot 25 meldingar i sekundet. Dette får stemmebanda til katten til å stramme seg og opne seg på annankvar nervemelding, og når stemmebanda er stramma kjem det praktisk tala ikkje noko luft gjennom strupehovudet. I kombinasjon med at katten pustar roleg og regelbunde oppstår det eit kort puff kvar gong stemmebanda vert stramma, og straumen av om lag 25 korte puff i sekundet dannar det vi kjenner som purrelyden. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik


3. september

Essingeleden

Högertrafikomläggningen kallas den omläggning till högertrafik som skedde i Sverige klockan 05:00 söndagen den 3 september 1967. Det innebar att från att ha kört på vänster sida skulle man nu köra på höger sida av vägen. En rådgivande folkomröstning 1955 gav 83% nej. Men med låga 53% röstdeltagande ansåg man att frågan ändå kunde studeras vidare och 1963 beslöt riksdagen att en omläggning måste ske. Längs vägarna sattes upp svarta sexkantiga skyltar med ett gult H för att påminna trafikanterna om att hålla till höger. Övergången föregicks av en intensiv informationskampanj i form av annonser, broschyrer, TV- och radioprogram. (mer...)
se - se svensk - diskussion - historik


4. september

Andre verdenskrig sluttet offisielt 2. september 1945.

Andre verdenskrig er den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien. Den involverte en stor del av verdens land, og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig i Asia siden 1931, er det den mest utbredte oppfatning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen med påfølgende krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike.

Krigen ble utkjempet av to grupperinger: aksemaktene, som bestod av Tyskland, Italia, Japan og deres forbundsfeller, og de allierte, Storbritannia (1939), Canada (1939), USA (1941), Sovjetunionen (1941), Frankrike (1940), Kina (1939) og deres forbundsfeller.

Den andre verdenskrig varte frem til 1945, og endte med aksemaktenes totale nederlag. I løpet av krigen hadde hele 60 millioner mennesker mistet livet, noe som gjør andre verdenskrig til historiens blodigste konflikt. Les mer ...
se - se norsk - diskussion - historik


5. september

Kattar mel ofte når dei er avslappa

Kattemaling (også kalla purring eller spinning) er ein lyd som nokre kattedyr lagar. (Om denne lydfil høyr! ?) Detaljane i lyden varierer frå katt til katt (i styrke, tone, osb), og mellom dei einskilde katterasane, men kan generelt skildrast som ei låg summing eller murring. Nokre kattar mel so høgt at heile kroppen vibrerer. Kattepurr ligg mellom 27 og 44 hertz.

Når kattar mel sender hjernen rytmiske nervemeldingar til strupehovudet på katten; opp mot 25 meldingar i sekundet. Dette får stemmebanda til katten til å stramme seg og opne seg på annankvar nervemelding, og når stemmebanda er stramma kjem det praktisk tala ikkje noko luft gjennom strupehovudet. I kombinasjon med at katten pustar roleg og regelbunde oppstår det eit kort puff kvar gong stemmebanda vert stramma, og straumen av om lag 25 korte puff i sekundet dannar det vi kjenner som purrelyden. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik


6. september

Essingeleden

Högertrafikomläggningen kallas den omläggning till högertrafik som skedde i Sverige klockan 05:00 söndagen den 3 september 1967. Det innebar att från att ha kört på vänster sida skulle man nu köra på höger sida av vägen. En rådgivande folkomröstning 1955 gav 83% nej. Men med låga 53% röstdeltagande ansåg man att frågan ändå kunde studeras vidare och 1963 beslöt riksdagen att en omläggning måste ske. Längs vägarna sattes upp svarta sexkantiga skyltar med ett gult H för att påminna trafikanterna om att hålla till höger. Övergången föregicks av en intensiv informationskampanj i form av annonser, broschyrer, TV- och radioprogram. (mer...)
se - se svensk - diskussion - historik


7. september

link={{{3}}}

Slagskepp kallades de fartyg som byggdes mellan 1850-talet och 1940-talet och som bar det mest kraftfulla skeppsartilleriet och som var bäst bepansrade av alla örlogsfartyg. Slagskeppens utveckling kan härledas från 1400-talets koggar som användes i norra Europa, 1500-talets karacker och galeoner, 1600- och 1700-talets linjeskepp, 1800-talets järnbeklädda örlogsfartyg och pansarskepp samt 1900-talets Dreadnoughts. I över 100 år var slagskeppen havens konungar, men med hangarfartygens inträdande på huvudscenen under andra världskriget (1939-45) kom skeppstypen att bli föråldrad.
se - historik


8. september

«For veik, for veik, er kongens bue», sa Einar Tambarskjelve.

Slaget ved Svolder (norrønt Svǫlð) var et sjøslag som ble utkjempet vest i Østersjøen i september 999 eller 1000. Kong Olav Tryggvason av Norge seilte hjem etter en ekspedisjon til Vendland (Pommern). Han ble overfalt av en allianse mellom Svein Tjugeskjegg, konge av Danmark, Olof Skötkonung, konge av Sverige, og Eirik Håkonsson, ladejarl fra Trøndelag. Kong Olav hadde kun 11 skip i slaget mot en overvekt av bortimot 70. Hans skip ble ryddet ett etter ett, og det siste var det berømte Ormen Lange som Eirik jarl erobret da Olav i desperasjon kastet seg selv på sjøen.

Etter slaget ble Norge formelt styrt av ladejarlen som et lydrike under Danmark og Sverige; Danmark overtok kontrollen i Viken, det vil si områdene rundt Oslofjorden, Sverige fikk Møre, Ranrike og norske besittelser øst for Trøndelag, mens Eirik jarl styrte Vestlandet, Trøndelag og Hålogaland mer eller mindre selvstendig.

Slaget ved Svolder er nevnt i en rekke historiske kilder til tross for at man den dag i dag ikke er sikre på hvor stedet lå. Les mer...
se - se norsk - diskussion - historik


9. september

Mt Lion og Taurikura sett frå Mount Manaia.

Northland på New Zealand er ein av dei 16 regionaneNew Zealand. Regionen ligg heilt nord på Nordøya, og administrasjonssentret ligg i byen Whangarei. Northland har låg busetnad og er den minst urbaniserte regionen på New Zealand; folketalet er 148 470 og 50 % bur i urbane område.

Iwi i Northland meiner at Kupe gjekk i land ved Hokianga nordvest i Northland, og regionen gjer derfor krav på å vera «fødestaden» til New Zealand. Nokre av dei eldste funna av māori kainga (fiskarlandsbyar) er funne her.

Northland er kjend for kauriskogane. Store skogar vart hogde ut på 1800-talet, men det er enno att somme område der desse sjeldne kjempetrea får veksa seg høge. Det største treet på New Zealand, Tāne Mahuta, står i skogområdet Waipoua Forest sør for hamna Hokianga Harbour. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik


10. september

Strykjärnet i Motala ström.

Norrköping är en tätort i Norrköpings kommun i Östergötland, och centralort för kommunen. Norrköping är Sveriges tionde största tätort med 83 561 invånare (2005). I Norrköpings kommun bor det totalt 126 680 invånare (2007).

Norrköping ligger längst in i Bråviken på bägge sidor om Motala Ström (lokalt kallad Strömmen) som rinner genom staden. Dess forsar har under lång tid använts som kraftkälla för kvarnar och andra industrier, höjdskillnaden mellan sjön Glan och Bråviken är hela 22 meter. Norrköping är byggt på låglänt slättbygd, men sedan 1940-talet har odlingsmark fått ge plats för ny bebyggelse. Ända fram till 1947 odlades tobak på fälten kring nuvarande Ljura, nu är området sedan länge bebyggt med bostäder. Öster, norr och väster om staden utbreder sig ännu slättbygden, medan den södra och sydvästra är mer skogbevuxen, bland annat med naturreservatet Vrinneviskogen. Stadens södra delar är högre belägna än den norra. mer...
se - se svensk - diskussion - historik


11. september

«For veik, for veik, er kongens bue», sa Einar Tambarskjelve.

Slaget ved Svolder (norrønt Svǫlð) var et sjøslag som ble utkjempet vest i Østersjøen i september 999 eller 1000. Kong Olav Tryggvason av Norge seilte hjem etter en ekspedisjon til Vendland (Pommern). Han ble overfalt av en allianse mellom Svein Tjugeskjegg, konge av Danmark, Olof Skötkonung, konge av Sverige, og Eirik Håkonsson, ladejarl fra Trøndelag. Kong Olav hadde kun 11 skip i slaget mot en overvekt av bortimot 70. Hans skip ble ryddet ett etter ett, og det siste var det berømte Ormen Lange som Eirik jarl erobret da Olav i desperasjon kastet seg selv på sjøen.

Etter slaget ble Norge formelt styrt av ladejarlen som et lydrike under Danmark og Sverige; Danmark overtok kontrollen i Viken, det vil si områdene rundt Oslofjorden, Sverige fikk Møre, Ranrike og norske besittelser øst for Trøndelag, mens Eirik jarl styrte Vestlandet, Trøndelag og Hålogaland mer eller mindre selvstendig.

Slaget ved Svolder er nevnt i en rekke historiske kilder til tross for at man den dag i dag ikke er sikre på hvor stedet lå. Les mer...
se - se norsk - diskussion - historik


12. september

Mt Lion og Taurikura sett frå Mount Manaia.

Northland på New Zealand er ein av dei 16 regionaneNew Zealand. Regionen ligg heilt nord på Nordøya, og administrasjonssentret ligg i byen Whangarei. Northland har låg busetnad og er den minst urbaniserte regionen på New Zealand; folketalet er 148 470 og 50 % bur i urbane område.

Iwi i Northland meiner at Kupe gjekk i land ved Hokianga nordvest i Northland, og regionen gjer derfor krav på å vera «fødestaden» til New Zealand. Nokre av dei eldste funna av māori kainga (fiskarlandsbyar) er funne her.

Northland er kjend for kauriskogane. Store skogar vart hogde ut på 1800-talet, men det er enno att somme område der desse sjeldne kjempetrea får veksa seg høge. Det største treet på New Zealand, Tāne Mahuta, står i skogområdet Waipoua Forest sør for hamna Hokianga Harbour. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik


13. september

Strykjärnet i Motala ström.

Norrköping är en tätort i Norrköpings kommun i Östergötland, och centralort för kommunen. Norrköping är Sveriges tionde största tätort med 83 561 invånare (2005). I Norrköpings kommun bor det totalt 126 680 invånare (2007).

Norrköping ligger längst in i Bråviken på bägge sidor om Motala Ström (lokalt kallad Strömmen) som rinner genom staden. Dess forsar har under lång tid använts som kraftkälla för kvarnar och andra industrier, höjdskillnaden mellan sjön Glan och Bråviken är hela 22 meter. Norrköping är byggt på låglänt slättbygd, men sedan 1940-talet har odlingsmark fått ge plats för ny bebyggelse. Ända fram till 1947 odlades tobak på fälten kring nuvarande Ljura, nu är området sedan länge bebyggt med bostäder. Öster, norr och väster om staden utbreder sig ännu slättbygden, medan den södra och sydvästra är mer skogbevuxen, bland annat med naturreservatet Vrinneviskogen. Stadens södra delar är högre belägna än den norra. mer...
se - se svensk - diskussion - historik


14. september

Liverpool FC (även kända som The Reds) är en engelsk fotbollsklubb från hamnstaden Liverpool. Klubben bildades 15 mars 1892 och har Anfield som sin hemmaarena.

Liverpool är Englands mest framgångsrika fotbollslag genom tiderna. Laget har vunnit den engelska förstaligan 18 gånger, (senast 1990) vilket är flest av alla engelska lag. Utöver ligavinsterna har klubben även vunnit vunnit 5 stycken Europacupen- och UEFA Champions League-titlar (senast 2005).

Liverpool hade sin absolut största storhetstid under 1970-talet och 1980-talet. 1984 var ett gyllene år för klubben då man vann Engelska ligan, Europacupen för mästarlag (nuvarande UEFA Champions League) och Engelska ligacupen. mer...
se - historik


15. september

Fjellet Sermitsiaq ved Nuuk på Grønland. Denne uken er det 800 år siden de norrøne bosetningene på Grønland sendte sitt siste livstegn til omverdenen

Eirik Raude (født ca 950Jæren, død ca 1003Grønland) (norrønt Eiríkr rauði) var en norrøn oppdager som grunnla den første bosetning på det land som han kalte for Grønland. Tilnavnet røde fikk han sannsynligvis for sitt rødlige hår og skjegg, og kanskje også for sitt ilske humør. Eirik nevnes i Eirik Raudes saga og i Grønlendingenes saga som innbyrdes spriker på detaljene.

Selv om populærhistorien har gitt Eirik Raude rollen som oppdageren av Grønland, hadde flere andre norrøne menn både oppdaget og forsøkt å bosette seg der før ham. Gunnbjørn Ulvsson kom ut av kurs en menneskealder før Eirik og fikk i sikte noen skjær i vest som fikk navn etter ham, Gunnbjørnskjær. Etter Gunnbjørn kom Snøbjørn Galte. I henhold til de islandske opptegnelsene forsøkte Snøbjørn Galte å bosette seg på Grønland, men forsøket endte i katastrofe.

I henhold til sagaen kom Eirik Raude i land ved den jøkelen som heter Blåserk. Derfra seilte han sørover langs østkysten for å se om det gikk an å bo der. Han rundet sørenden, nåværende Kapp Farvel, og nådde til slutt en del av kysten som i store og hele hadde områder som var isfri, dype fjorder som minnet om Norge. Les mer...
se - se norsk - diskussion - historik


16. september

The Dark Side of The Moon

Pink Floyd er eit britisk progressivt rockeband. Med poengterte tekstar, storslåtte lydbilete, lydeksperimentering, nyskapande platecover og sceneshow fylt med effektar er Pink Floyd eitt av dei største banda innan rocken. Bandet er på sjuandeplass på lista over artistar som har seld flest plater gjennom historia med over 200 millionar plater. Blant desse finn ein mellom anna The Dark Side of the Moon frå 1973, Wish You Were Here frå 1975, og The Wall frå 1979, plater som gav Pink Floyd status som eit av dei største banda i verda. Viktige medlem som er eller har vore med i Pink Floyd er Syd Barrett, David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik


17. september

Hussvala

Hussvala (Delichon urbicum, tidigare Delichon urbica) är en fågel som tillhör familjen sv:svalor. Den är en flyttfågel som häckar i Europa, Nordafrika och i de tempererade delarna av Asien och övervintrar i subsahariska Afrika och tropiska Asien. Hussvalan livnär sig av insekter som den fångar i flykten, och vintertid flyttar den till klimat där flygande insekter finns i rikliga mängder. Den är blå på huvud och ovansida, vit på gump och undersida och hittas både i öppna landskap och nära mänskliga bosättningar. Hussvalan liknar de andra två arterna i släktet Delichon, som båda är endemiska för östra och södra Asien. Det finns två erkända underarter.

Både dess vetenskapliga och triviala namn anknyter till fågelns vana att använda mänskliga byggnationer för sina bon. Den bygger ett slutet koppformat rede av lerkulor under takfötter eller liknande platser på byggnader, vanligen i kolonier. (mer...)
se - se svensk - diskussion - historik


18. september

Fjellet Sermitsiaq ved Nuuk på Grønland. Denne uken er det 800 år siden de norrøne bosetningene på Grønland sendte sitt siste livstegn til omverdenen

Eirik Raude (født ca 950Jæren, død ca 1003Grønland) (norrønt Eiríkr rauði) var en norrøn oppdager som grunnla den første bosetning på det land som han kalte for Grønland. Tilnavnet røde fikk han sannsynligvis for sitt rødlige hår og skjegg, og kanskje også for sitt ilske humør. Eirik nevnes i Eirik Raudes saga og i Grønlendingenes saga som innbyrdes spriker på detaljene.

Selv om populærhistorien har gitt Eirik Raude rollen som oppdageren av Grønland, hadde flere andre norrøne menn både oppdaget og forsøkt å bosette seg der før ham. Gunnbjørn Ulvsson kom ut av kurs en menneskealder før Eirik og fikk i sikte noen skjær i vest som fikk navn etter ham, Gunnbjørnskjær. Etter Gunnbjørn kom Snøbjørn Galte. I henhold til de islandske opptegnelsene forsøkte Snøbjørn Galte å bosette seg på Grønland, men forsøket endte i katastrofe.

I henhold til sagaen kom Eirik Raude i land ved den jøkelen som heter Blåserk. Derfra seilte han sørover langs østkysten for å se om det gikk an å bo der. Han rundet sørenden, nåværende Kapp Farvel, og nådde til slutt en del av kysten som i store og hele hadde områder som var isfri, dype fjorder som minnet om Norge. Les mer...
se - se norsk - diskussion - historik


19. september

The Dark Side of The Moon

Pink Floyd er eit britisk progressivt rockeband. Med poengterte tekstar, storslåtte lydbilete, lydeksperimentering, nyskapande platecover og sceneshow fylt med effektar er Pink Floyd eitt av dei største banda innan rocken. Bandet er på sjuandeplass på lista over artistar som har seld flest plater gjennom historia med over 200 millionar plater. Blant desse finn ein mellom anna The Dark Side of the Moon frå 1973, Wish You Were Here frå 1975, og The Wall frå 1979, plater som gav Pink Floyd status som eit av dei største banda i verda. Viktige medlem som er eller har vore med i Pink Floyd er Syd Barrett, David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik


20. september

Hussvala

Hussvala (Delichon urbicum, tidigare Delichon urbica) är en fågel som tillhör familjen sv:svalor. Den är en flyttfågel som häckar i Europa, Nordafrika och i de tempererade delarna av Asien och övervintrar i subsahariska Afrika och tropiska Asien. Hussvalan livnär sig av insekter som den fångar i flykten, och vintertid flyttar den till klimat där flygande insekter finns i rikliga mängder. Den är blå på huvud och ovansida, vit på gump och undersida och hittas både i öppna landskap och nära mänskliga bosättningar. Hussvalan liknar de andra två arterna i släktet Delichon, som båda är endemiska för östra och södra Asien. Det finns två erkända underarter.

Både dess vetenskapliga och triviala namn anknyter till fågelns vana att använda mänskliga byggnationer för sina bon. Den bygger ett slutet koppformat rede av lerkulor under takfötter eller liknande platser på byggnader, vanligen i kolonier. (mer...)
se - se svensk - diskussion - historik


21. september

Första kungarikets utbredning under tsar Simeon den store.

Bulgariens historia som land börjar på 600-talet e.Kr., då det första bulgariska kungariket bildades, men själva det geografiska området har varit bebott sedan paleolitisk tid. Under de sista årtusendena f.Kr. dominerades området av thrakerna, under de första århundradena e.Kr. ingick det i Romerska riket, och senare i Östromerska riket. Från 400-talet e.Kr. invandrade flera folkgrupper, av vilka den slaviska blev mest bestående. Senare invandrade det gamla pamirska folket bulgarerna, som upprättade den bulgariska staten under 600-talet. Detta folk var ett härskarskikt som senare assimilerades med de större slaviska och trakiska befolkningarna till ett gemensamt slaviskt bulgariskt folk med östligt ortodox kristendom som religion. mer...
se - historik


22. september

Estoniaforliset var et dramatisk forlis i Østersjøen høsten 1994. MF «Estonia» var en stor og moderne bilferge bygd i 1979 av verftet Jos. L. Meyer i Tyskland. Den 28. september 1994 sank det i Østersjøen, og 852 mennesker mistet livet. Den direkte årsaken til ulykken var svikt i låsene på baugporten som gikk i stykker under belastningen av bølgene. Da porten brakk løs fra båten dro den med seg rampen som dekket for åpningen til bildekket bak porten. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket som destabiliserte skipet og satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet sank. Les mer...
se - se norsk - diskussion - historik


23. september

[[Fil:|120x170px|link={{{3}}}|nn:City of London, der romarane først grunnla byen.]]

Historia til London strekker seg to årtusen tilbake, til då romarane grunnla Londinium ved bekken Walbrook på nordsida av Themsen i år 43. Byen har sidan hatt ei rik historie, med mange forskjellige fasar. Sidan grunnlegginga har London vokse til å bli den storbyen den er i dag. Den har stått i sentrum for det britiske imperiet og den industrielle revolusjon. Den blei lagt i oske av bybrannen, bomba under Blitzen og ramma av pest. I moderne tid er London eitt av dei viktigaste politiske, økonomiske og kulturelle sentra i verda. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik


24. september

Rikard III

Rikard III (1452-1485), var kung av England 1483-1485. Han blev den siste kungen av Huset York. Efter brodern kung Edvard IV:s död regerade Rikard under en kort tid som förmyndare åt broderns son Edvard V, innan han spärrade in den unge kungen och dennes bror Rikard i Towern (se Prinsarna i Towern) och grep kronan själv. Han kröntes 6 juli 1483. Uppror utbröt mot Rikard och han föll i Slaget vid Bosworth Field som den siste engelske kung som dött i strid, då han mötte Henry Tudor, earl av Richmond (senare kung Henrik VII). Shakespeares pjäs Rikard III har gjort hans namn känt. Läs mer..
se - se svensk - diskussion - historik


25. september

Estoniaforliset var et dramatisk forlis i Østersjøen høsten 1994. MF «Estonia» var en stor og moderne bilferge bygd i 1979 av verftet Jos. L. Meyer i Tyskland. Den 28. september 1994 sank det i Østersjøen, og 852 mennesker mistet livet. Den direkte årsaken til ulykken var svikt i låsene på baugporten som gikk i stykker under belastningen av bølgene. Da porten brakk løs fra båten dro den med seg rampen som dekket for åpningen til bildekket bak porten. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket som destabiliserte skipet og satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet sank. Les mer...
se - se norsk - diskussion - historik


26. september

[[Fil:|120x170px|link={{{3}}}|nn:City of London, der romarane først grunnla byen.]]

Historia til London strekker seg to årtusen tilbake, til då romarane grunnla Londinium ved bekken Walbrook på nordsida av Themsen i år 43. Byen har sidan hatt ei rik historie, med mange forskjellige fasar. Sidan grunnlegginga har London vokse til å bli den storbyen den er i dag. Den har stått i sentrum for det britiske imperiet og den industrielle revolusjon. Den blei lagt i oske av bybrannen, bomba under Blitzen og ramma av pest. I moderne tid er London eitt av dei viktigaste politiske, økonomiske og kulturelle sentra i verda. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik


27. september

Rikard III

Rikard III (1452-1485), var kung av England 1483-1485. Han blev den siste kungen av Huset York. Efter brodern kung Edvard IV:s död regerade Rikard under en kort tid som förmyndare åt broderns son Edvard V, innan han spärrade in den unge kungen och dennes bror Rikard i Towern (se Prinsarna i Towern) och grep kronan själv. Han kröntes 6 juli 1483. Uppror utbröt mot Rikard och han föll i Slaget vid Bosworth Field som den siste engelske kung som dött i strid, då han mötte Henry Tudor, earl av Richmond (senare kung Henrik VII). Shakespeares pjäs Rikard III har gjort hans namn känt. Läs mer..
se - se svensk - diskussion - historik


28. september

Kalmarunionen var en union mellan kungarikena Danmark, Norge och Sverige som bildades 1397 och varade till 1523. Unionen innefattade därmed områden som Finland, Island, Grönland, Färöarna, Orkneyöarna och Shetlandsöarna. Efter att Sverige lämnade unionen förblev Danmark och Norge i union fram till 1536, varefter Norge blev ett danskt lydrike fram till 1814 och därefter hamnade i union med Sverige till 1905.

Efter att alla de tre nordiska länderna hade fått en gemensam regent (drottning Margareta) 1389 grundades unionen vid ett möte i Kalmar 1397, där aristokratin från de tre länderna samlades för att kröna Erik till kung över de tre länderna. Från mötet finns det så kallade unionsbrevet bevarat och tolkningen av detta har gett upphov till olika lösningar av historiker. Oavsett detta regerades de tre rikena av en monark och Erik efterträddes av Kristofer av Bayern. Vid dennes plötsliga bortgång i januari 1448 saknades dock en given efterträdare och både Danmark och Sverige valde varsin regent. Det kom att dröja till 1457 innan de tre rikena åter styrdes av samma kung, Kristian I. Detta blev dock kortvarigt och efterträdare som Hans och Kristian II styrde över Sverige endast under kortare perioder. I Sverige var dock unionen hela tiden ett politiskt alternativ ända fram till valet av Gustav Vasa till kung 1523. mer...
se - historik


29. september

Riksdagsbygningen i Berlin med «Enhetsflagget». Dette flagget symboliserer Tysklands gjenforening og er heist dag og natt. Tysklands nasjonaldag er 3. oktober, dvs denne uken

Tysklands flagg er en vannrett delt trikolor i fargene svart over rødt over gult. Den gule fargen omtales ofte på tysk som «gull» og skal være en mørk gul-gylden fargetone. Flagget ble tatt i bruk som nasjonalflagg i Tyskland i 1919 og igjen i 1949. Det er i størrelsesforholdet 3:5.

I DDRs siste dager kunne man i demonstrasjoner mot kommunistregimet se landets flagg med riksvåpenet utskåret, slik at det etterlot et hull, en symbolsk parallell til oppstanden i Ungarn i 1956 og til Ceauşescus fall i Romania i julen 1989.

Som følge av nasjonalsosialistenes omfattende bruk av flagg og symboler i sin agitasjon og propaganda, og Øst-Tysklands tilsvarende praksis i etterkrigstiden, har flaggbruk vært sett på med en viss skepsis i Forbundsrepublikken. I etterkrigstiden har flagg derfor vært benyttet i begrenset grad i Tyskland, og da først og fremst vært i offisiell sammenheng. Dette endret seg i forbindelse med VM i fotball 2006 da tyskere i Forbundsrepublikken for første gang tok i bruk flagget i et omfang og på en måte som tilsvarer det som er kjent fra de skandinaviske land. Tysklands flagg
se - se norsk - diskussion - historik


30. september

Salmodikon, notar og boge

Salmodikon er eit enkelt strykeinstrument med éin streng, utvikla for å spele koralar på. Det har namn frå gresk psalmos (salme) og ode (song). På siste halvdel av 1800-talet var det mykje brukt som hjelp i songundervisninga i skolen. Til salmodikonet er det utvikla ei eiga siffernoteskrift. Dei enklaste salmodikona er bygd opp av ei fjøl eller eit brett av grantre med eit gripebrett inndelt med stålkrampar. Over brettet er det spent ein streng som på høgre side er festa i ein stift og på venstre side er snodd om ein skruve.

Salmodikonet vart introdusert i Danmark av læraren J.W. Bruun i 1823. Men det var i Noreg, Sverige, Finland, Estland og Litauen at instrumentet vart mest nytta. Utvandrarar brakte instrumentet til USA, og det har enno ein plass i amerikansk folkemusikk. Les meir…
se - se norsk - diskussion - historik