Bruger:Lcl/de ti store
De ti store bygninger (kinesisk: 十大建筑) er ti bygninger som blev bygget i Beijing i 1959 i anledning af tiårsjubilæet for proklamationen af Folkerepublikken Kina. De var del af et arkitektur- og urbanismeinitiativ knyttet til den nationale ideologiske og økonomiske kampagne som gik under navnet Det store spring fremad, og blev færdiggjort i løbet af ti måneder, tidsnok for selve jubilæumsdagen den 1. oktober 1959.[1]
Udover at opføre disse ti bygninger blev der også foretaget en stor udvidelse af Den Himmelske Freds Plads,[1] og man lod flere kunstkommissioner se til at et flertall av bygningene ble utsmykket innen minnedagen. To påfølgende kunstneriske kampanjer/krafttak for disse bygningene ble foretatt i 1961 og 1964-1965.[2] Bygningernes arkitektur var en blanding af tre retninger: modernismen som den var blevet udviklet som internasjonal stil, den sosialistiske realismes stil som den nedfelte seg i stalinistisk arkitektur, og en form for historisme som var basert på tradisjonell kinesisk arkitektur.[3]
Bygningerne var tegnet af medlemmer av Beijings institut for arkitektonisk design, i samarbejde med Beijings planlægninskontor og med Konstruksjonsministeriet.[3]
Bygningene[redigér | rediger kildetekst]
- Folkets Store Hal – langs vestre langside av Den Himmelske Freds Plads.
- Det kinesiske nationalmuseum - langs østre langside av Den himmelske freds plass, opprinnelig kalt Museet for kinas revolusjonshistorie.[6]
- Folkeslagenes kulturpalass - langs nordsiden av den vestre del av Chang'an-avenyen.[7]
- Beijing jernbanestasjon - Tegnet av arkitektene Yang Tingbao og Chen Deng'ao, og da den var bygd Kinas største moderne passasjertogterminal.[8][9] Den erstattet den gamle jernbanestasjonen som lå i nabolaget Qianmen nær Den himmelske freds plass og som var blitt anlagt i 1901.[10]
- Arbeiderstadionet - ligger i bydistriktet Chaoyang.[11]
- Det nasjonale jordbruks utstillingshall - Planleggingen skjedde under direkte tilsyn fra statsminister Zhou Enlai.[12]
- Statens gæstehus Diaoyutai - Hotellet og gæstehuset blev bygget i en 800 år gammel park som blev anlagt under Jin-dynastiet.[13][14] Det blev reserveret til besøgende dignitærer og for ledende partifolk, som for eksempel (Maos hustru Jiang Qing).
- Minzuhotellet - på den vestlige side af Chang'an-avenyen. Det skulle huse mange udenlandske delegationer til Folkerepublikken, og benyttes ofte til pressekonferenser.[15]
- Overseas Chinese Hotel - Denne bygningen blev revet ned i 1990-erne[16] og erstattet av et nytt stort hotell[17]
- Det kinesiske folks militærmuseum - Ligger ved Fuxinggaden, og har hovedfokus på krige i 1900-tallet.[18] Hovedbygningen er på syv etager, med et højt centraltårn og to fireetagers sidefløje.[19]
Det kunstneriske program[redigér | rediger kildetekst]
Udsmykningsprogrammet som løb parallelt med byggeriet var også af enormt omfang. Der blev udført 345 malerier, murdekorationer og statuer for de nye bygninger. Mange havde deres udtryk fra traditionel kinesisk malerkunst, andre var i socialrealistisk stil. Folkets store hall fik meget af opmærksomheden, og det kunstneriske midtpunkt blev malerne Fu Baoshis og Guan Shanyues store maleri i indgangspartiet, kaldt Dette land så rigt på skønhed. Det er et af Kinas største malerier på papir, med målene 5,5 gange 9 meter.[20][2] Maleriet var baseret på digtet Ode til sneen af Mao Zedong, og der indgår en transkription af Maos kalligrafi af titlen.[2]
Arkitektur[redigér | rediger kildetekst]
Modernisme, kommunisme og historisme preger byggverkene. Den reflekterte utviklingen innen samtidens kinesiske arkitektur, som hadde tatt opp i seg enkelte utenlandske preg. Arkitekturstilen var heftig omdiskutert, og det var også kritikk som gikk ut på at disse mammutprosjektene gikk på bekostning av sårt tiltrengt utbygging og opprusting av vanlige boliger.[21]
Eksempler på moderne arkitektur fikk man særlig tydelig på Arbeiderstadionet, Minzuhotellet og Overseas Chinese Hotel.[3] Stalinistisk arkitektur kom særlig klart til sin rett i Folkets store hall, Det kinesiske nasjonalmuseum og i Militærmuseet.[3] Mer tradisjonelt kinesiske elementer fikk man tydeligst på Beijings jernbanestasjon, Folkeslagenes kulturpalass og Det nasjonale jordbruks utstillingshall.[3]
Referanser[redigér | rediger kildetekst]
- ^ a b Roderick MacFarquhar: The Origins of the Cultural Revolution. Columbia University Press. 1983. v. II, s. 367. ISBN 0231057172
- ^ a b c Julia F. Andrews: Painters and Politics in the People's Republic of China, 1949-1979. University of California Press. 1995.
- ^ a b c d e Peter G. Rowe og Seng Kuan: Architectural Encounters With Essence and Form in Modern China. MIT Press. 2002. ISBN 026268151X
- ^ Folkets Dagblad: 聚焦中国55年：北京的十大建筑 (Focus on China's 55 years: the Ten Great Buildings of Beijing). 2004-09-30.
- ^ Beijing People's Government. 首都之窗 - 十大建筑 (Beijing Official Website - Ten Great Buildings)
- ^ The People's Daily. “十大建筑”：中国革命历史博物馆 ("Ten Great Buildings": China Revolutionary History Museum). 2004-09-30.
- ^ The People's Daily. “十大建筑”：民族文化宫 ("Ten Great Buildings": Nationalities Cultural Palace). 2004-09-30.
- ^ The People's Daily. “十大建筑”：北京火车站 ("Ten Great Buildings": Beijing Railway Station). 2004-09-30.
- ^ Beijing Railway Station, 北京站 - 历史的回顾 (Beijing Station - Looking back on history)
- ^ Beijing Railway Station, 北京站 - 车站概况 (Beijing Station - Station overview)
- ^ The People's Daily. “十大建筑”：北京工人体育场 ("Ten Great Buildings": Beijing Workers' Stadium). 2004-09-30.
- ^ The People's Daily. “十大建筑”：全国农业展览馆 ("Ten Great Buildings": National Agriculture Exhibition Hall). 2004-09-30.
- ^ The People's Daily. “十大建筑”：钓鱼台国宾馆 ("Ten Great Buildings": Diaoyutai State Guesthouse). 2004-09-30.
- ^ Diaoyutai State Guesthouse. 楼苑详介 (Building details)
- ^ The People's Daily. “十大建筑”：民族饭店 ("Ten Great Buildings": Minzu Hotel). 2004-09-30.
- ^ The People's Daily. “十大建筑”：华侨大厦 ("Ten Great Buildings": Overseas Chinese Hotel). 2004-09-30.
- ^ Prime Hotel. Prime Hotel Beijing
- ^ Beijing People's Government. 首都之窗 - 中国革命军事博物馆 (Beijing Official Website - Chinese People's Revolutionary Military Museum)
- ^ People's Liberation Army Daily. 军事博物馆简介 (Introduction to the Military Museum)
- ^ Craig Clunas. Art in China. Oxford University Press. 1997. s. 213. ISBN 0192842072
- ^ Sang Ye, Miriam Lang. China Candid: The People on the People's Republic. University of California Press. 2006. p. 76. ISBN 0520245148