Blankvers

Blankvers, fra engelsk blank = tomt, det vil sige urimet, og er et femfodet, jambisk versemål uden rim eller strofedeling, og specielt karakteristisk for den elizabethanske periode med digtere som William Shakespeare og Christopher Marlowe.

Af danske digtere der anvendte blankvers kan nævnes Adam Oehlenschläger.

Eksempel på blankvers

Et eksempel fra Shakespeares Hamlet (1603):

To be/ or not/ to be/ that is/ the quest/ion.

Det tidligste blankvers bestod af slut-stop og regulære linjer; Gorboduc (1561), det første kendte tragedie på blankvers illustrerer hvor monotont sådanne vers kan være. Marlowe var den første til at udforske det for mæktig (?) og deltagende tale:

You stars that reign'd at my nativity,

Whose influence hath allotted death and hell,

Now draw up Faustus like a foggy mist

Into the entrails of yon labouring clouds,

That when they vomit forth into the air,

My limbs may issue from their smoky mouths,

So that my soul may but ascend to Heaven.

(Doctor Faustus)

Shakespeare udviklede blankversets egenskab til også at indeholde grov, abrupt og irregulær tale, og et af de tidligste eksempler er

Death?

My lord?

A grave.

He shall not live.

(The Life and Death of King John), 3.3