Dobbeltbekkasin
| Dobbeltbekkasin | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Dobbeltbekkasin (G. media)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gallinago media (Latham, 1787) | |||
| Populærnavn | |||
| dobbeltbekkasin[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefugler | ||
| Slekt | Gallinago | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  NT — Nær truet | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, våtmark | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Dobbeltbekkasin (Gallinago media) er en vadefugl i snipefamilien som regnes som en langdistansetrekkfugl, i kategorien tropikflyttere. IUCNs rødliste hevder arten er nær truet.[3]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Dobbeltbekkasinen kan bli cirka 27–29 cm lang og veier omkring 140–260 g, og av dette utgjør nebbet cirka 6,5 cm. Den er større enn enkeltbekkasin som den likner, men har kortere nebb og hvite stjerthjørner. Hannen og hunnen er til forveksling like.[4] Dobbeltbekkasinen har et vingespenn på 47–50 cm.[5]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Dobbeltbekkasinen hekker fra Norge, Sverige, Finland, Baltikum og Polen videre østover til Jenisej i Sibir i Russland, og kanskje i den aller vestligste biten av Mongolia. Den overvintrer i Afrika sør for Sahara, og av og til også i Midtøsten.[5]
Atferd[rediger | rediger kilde]
Dobbeltbekkasiner kan fly i hastigheter opp til 97 km/t og er den raskeste av trekkfuglene, om man ser bort fra hvilestoppene under trekket.[6] Snittfarten (ikke medregnet hvilestoppene) under trekk er imidlertid lavere, cirka 70,92 km/t under vårtrekket (som imidlertid har korte hvilestopp) og cirka 87,84 km/t under høsttrekket (som imidlertid har lange hvilestopp). Daglig avlagt distanse i vårtrekket utgjorde cirka 316 km/dgl., mens det under høsttrekket utgjorde cirka 260 km/dgl.[7] Flukten er rettlinjet, og tyngre og kortere enn hos enkeltbekkasin.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022.
- ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av dobbeltbekkasin Gallinago media som NT for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ BirdLife International. 2015. Gallinago media. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22693093A83910353. Besøkt 2016-08-18
- ^ a b Lundevall, Carl Fredrik (1989). «Snipefamilien». Fuglene våre. Stockholm: Aschehoug. s. 257. ISBN 82-03-15923-0.
- ^ a b Van Gils, J., Wiersma, P., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2016). Great Snipe (Gallinago media). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Trekkfuglene returnerer i full fart. Aftenposten (23. mai 2013). Besøkt 23. mai 2013
- ^ Cecilia Nilsson, Raymond H. G. Klaassen, and Thomas Alerstam. Differences in Speed and Duration of Bird Migration between Spring and Autumn. The American Naturalist, Vol. 181, No. 6 (June 2013), pp. 837-845. doi: 10.1086/670335
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) dobbeltbekkasin – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) dobbeltbekkasin i Encyclopedia of Life
- (en) dobbeltbekkasin i Global Biodiversity Information Facility
- (no) dobbeltbekkasin hos Artsdatabanken
- (sv) dobbeltbekkasin hos Dyntaxa
- (en) dobbeltbekkasin hos Fauna Europaea
- (en) dobbeltbekkasin hos Fossilworks
- (en) dobbeltbekkasin hos ITIS
- (en) dobbeltbekkasin hos NCBI
- (en) Kategori:Gallinago media – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Gallinago media – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
