Hogganviksteinen

Hogganviksteinen innsatt i sitt opprinnelige fundament (august 2010).

Inskripsjonen på Hogganviksteinen

Nærbilde av inskripsjonen (august 2010).

Hogganviksteinen er en runestein fra gården Hogganvik i Mandal kommune. Den inneholder Nordens nest lengste inskripsjon med sine 61 runer. Steinen ble oppdaget i september 2009 og er av en lokal bergart, øyegneis. Den er 145 cm høy, 152 cm bred og 23-25 cm tykk. Steinen antas å veie et sted mellom 500 og 800 kg. Teksten, som er fra rundt 400 e. Kr., er på urnordisk, skrevet med eldre futhark-tegn og leses fra høyre mot venstre.

Runeinnskriften er delt i fire linjer, slik:

A: kelbaÞewas stainaR aasrpkf

B: aarpaa inana naloR/(nawoR)

C: ek naudigastiR

D: ek erafaR

Dette kan oversettes:

A: Kelba-Thewar's stein

B: aasrpkf aarpaa (bokstavmagi?) Innenfor/innenfra navet/novet (eller nålen)

C: Jeg (runeskriveren) (heter) NaudigastiR (Nød-gjest)

D: Jeg (kalles) Jerven

Oppdagelse

Steinen ble oppdaget 26. september 2009 på Hogganvik, like vest for Mandal da Arnfinn og Henrik Henriksen ville flytte på en stein i hagen sin. Steinen lå med flatsiden ned og er derfor godt bevart. Den er lite forvitret, og runene er derfor tydelige. Det kan tyde på at det ikke har gått lang tid fra steinen ble reist til den ble veltet. Familien som oppdaget steinen tok tidlig kontakt med fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar, og han ledet og organiserte det videre arbeidet.

Tyding av inskripsjonen

Hogganviksteinen (mai 2010)

Hogganviksteinen har fire linjer med runer, og det har vært runologen James Knirk som har stått for arbeidet med lesing og tolkning av innskriften, med bistand av runologene Jonas Nordby og Terje Spurkland, og professor i germansk filologi, Harald Bjorvand. Michael Schulte bidro med flere tolkningsaspekter.

Første del av innskriften er en omtale av en person som heter KelbaþewaR, altså KelbaþewaRs stein. Dette er en uttrykksmåte som en kjenner igjen fra andre tidligere runeinnskrifter. Den neste delen består av flere a-er og noen konsonanter, og det antas at dette er en form for bokstavmagi. Avslutningen på innskriften er tydelig, og den forteller at runeristeren heter NaudigastiR, et navn som kan oversettes med «Nødgjest». Det står også at han kaller seg «Jerven».

Gravminne

Fra utgravingsstedet (mai 2010)

Etter utgravinger i mai 2010 ble steinen undersøkt av geolog. Det ble da fastslått at på steinens innskriftside er panelet med innskriften mer forvitret enn de nederste delene av steinen. Dette tolkes som at steinen har vært reist som et gravminne, noe som er vanlig for de aller fleste runesteiner. Den har tydeligvis imidlertid ikke blitt stående særlig lenge før den falt med innskriften ned, og har blitt liggende slik til våre dager.

Det ble i den påfølgende arkeologiske undersøkelsen funnet store steiner som stod i en firkant, og mellomrommet mellom dem tilsa at runesteinen hadde stått der. Den er altså ikke flyttet på. Under utgravingene i mai 2010 viste det seg også at det er en større jernaldergrav under steinen. Graven er ikke åpnet. Både gravsteinen (runesteinen) og graven er unike i nordisk arkeologisk sammenheng.

Steinen er registrert av Riksantikvaren med ID nr. 129840.

Litteratur

Fædrelandsvennen: Hogganvikfunnet unikt i Norden, 07.05.2010.

Runene på Hogganvik-steinen ved Mandal. En runologisk og lingvistisk kommentar. Agder Vitenskapsakademi Årbok (AVÅ): 2010, sider 48–65.

Hogganvik, Runendenkmal. Germanische Altertumskunde Online (GAO): § 1. Runologisches. § 2. Lexikalisches und Namenkundliches, av Michael Schulte. Berlin: De Gruyter, 2011.

Eksterne lenker

• (en) Hogganviksteinen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Utgravingen på Hogganvik (Arkeologi i nord, av Frans-Arne Stylegar)
• UiO Kulturhistorisk museum Arkivert 2. mai 2019 hos Wayback Machine. (Bilder av steinen og tolkningsrapport av James Knirk)
• Hogganviksteinen - en godt bevart hemmelighet (www.middelaldernett.com)

(no) «Hogganviksteinen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.