Dømmesmoen
| Dømmesmoen | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Dømmesmoen 58°21′22″N 8°34′30″Ø | |||
.jpg)
Dømmesmoen er en gård i Grimstad kommune. Gården har på 1900-tallet vært utnyttet som gartnerskole, og tilhører i dag Universitetet i Agder og brukes til en rekke formål ved siden å være tur- og rekreasjonsområde. Dømmesmoen ligger på Raet, den store endemorenen fra siste istid, men ligger et stykke sørvest for Raet nasjonalpark. Vestlandske hovedvei passerte nær ved tunet, og deler av denne er i dag fylkesvei 33 (Aust-Agder). Gården er nå overtatt av Grimstad kommune, som også har ansvar for parken.
Landskapet kan karakteriseres som et morenerygglandskap.
Eiendommen[rediger | rediger kilde]
Eiendommen er på 590 dekar og består av et indre og et ytre parkområde, skog og dyrket mark. Fram til gartnerskolen begynte i 1921, var det gårdsbruk på Dømmesmoen. Gartnerskolen holdt til på Dømmesmoen fram til 1991 da den ble en del av Agder Ingeniør og Distriktskole. I 1994 ble skolen en del av Høgskolen i Agder.[1] To bygninger er administrativt fredete bygninger pr 2003.
Det har vært bosetning her fra langt tilbake, noe de mange jernalderfunnene minner om.
Dømmesmoen var en stor offisergård som i 1781 ble delt til en øvre og en nedre gård. Nedre Dømmesmoen var fra 1856 eid av de to brødrene Ole og Lars Dømmesmoen. Øvre Dømmesmoen var fra 1808 i familien Pharos eie. Familien Pharo var kjøpmenn og skipsredere. Da Fjære ble eget kirkesogn i 1846, ble Dømmesmoen prestegård. Det nyopprettede Fjære prestegjeld omfattet også Grimstad.
Grimstad kommune kjøpte deler av eiendommen i 1866 og anla Øvre basseng som reservoar for byens første vannverk.
I 1921 ble begge brukene kjøpt av Landbruksdepartementet til bruk som gartnerskole (Statens Gartnerskole) som var i drift inntil 1991.
Parken[rediger | rediger kilde]
Arealene som var gartnerskole er i dag park. Her finner vi arboret, en av landets største samlinger av trær, busker, stauder, sommerblomster og krydderplanter. I dag rommer den 750 arter trær og busker og over 350 forskjellige staudearter. Midt i parken ligger «dammen», en naturlig vannkilde fra raet, som i sin tid forsynte Grimstad by med vann.[2]
Et spesielt interessant sted i parken er Edens Hage, stedet der Knut Hamsun vandret da han skrev boka Paa gjengrodde Stier.[2]
Dømmesmoeika, en gammel hol eik midt i parken, er ett av landets eldste trær.
Bygninger[rediger | rediger kilde]
Tre bygninger fra Gartnerskolens første tid ble i 2014 fredet etter kulturminneloven.[1]
Norsk Hagebruksmuseum[rediger | rediger kilde]
Norsk Hagebruksmuseum holder til i lokaler på Dømmesmoen. Ute i parken er anlagt en apotekerhage med medisinske urter, under navnet «Ibsens urtehage». Hagen har urter som var i bruk på den tiden Henrik Ibsen var apotekerlærling i Grimstad.[2] Her er også Tusenårshagen, en samling gamle hage- og nytteplanter hentet fra mange av kommunene i Agder.
Fornminner[rediger | rediger kilde]
Det har vært bosetning her fra langt tilbake, noe de mange funnene fra jernalderen minner om. Det er flere gravhauger i området, de er datert fra ca. år 100 til 600 e. Kr. Det er i alt registrert 50 gravhauger, steinsettinger og bautasteiner på eiendommen; dette gjør Dømmesmoen til den gården i Fjære som har flest bevarte gravhauger.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F139219 Kulturminnesøk Dømmesmoen
- ^ a b c d https://docplayer.me/12551382-Kompleks-3422-universitetet-i-agder-dommesmoen.html Kompleks 3422 UiA
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dømmesmoen – Grimstads grønne hjerte. Red. Karin Engh. Utgitt i 2013 av Norsk Hagebruks Museum.
- Dømmesmoen ruslespor hefte utgitt i 2003 av Norsk Hagebruks Museum.