Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel/oktober 2006
Dagens skandinaviske artikel-arkiv for 2015
Januar - Februar - Marts - April - Maj
- Juni
- Juli
- August - September - Oktober - November - December
Dagens skandinaviske artikel-arkiv for 2014
Januar - Februar - Marts - April - Maj - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - December
Hvis dagens artikel på forsiden ikke viser dagens artikel for dagen i dag, så er det sandsynligvis fordi cachen ikke er opdateret korrekt.
Tryk på dette link for at opdatere forsiden til den korrekte dagens artikel.
Tryk på dette link for at gøre det samme for denne side.
Et arkiv over dagens skandinaviske artikler der blev vist på forsiden. Artiklerne følger en rotationsordning, da de andre skandinaviske Wikipediaer ikke skifter artikel hver dag:
- Mandag: Norsk (bokmål)
- Tirsdag: Svensk
- Onsdag: Norsk (nynorsk)
- Torsdag: Norsk (bokmål)
- Fredag: Svensk
- Lørdag: Norsk (nynorsk)
- Søndag: Svensk - eller gæstedag - f.eks. finsk, færøsk, grønlandsk, islandsk, samisk.
Artiklerne kan hentes her[rediger kildetekst]
Skanwiki - dette er at foretrække, eftersom de her allerede ligger færdig-formaterede til brug på den danske wikipedia:
Hvis de ikke endnu ligger klar på Skanwiki, kan du gå direkte til disse steder:
- no:Wikipedia:Ukens artikkel/2024
- nn:Wikipedia:Utvald artikkel/2024
- sv:Wikipedia:Utvald artikel
- fi:Malline:Valitut palat/2024
- fo:Wikipedia:Aðrar mánaðargreinir (månedens artikel)
- is:Wikipedia:Grein mánaðarins/2024 (månedens artikel)
1. oktober
Håkon IV Håkonsson var konge av Noreg i perioden 1217–1263. Han var son av Håkon Sverresson og Inga frå Varteig, og vart vald til konge av birkebeinarane i 1217. I løpet av Håkon si regjeringstid vart det slutt på borgarkrigane. Det siste opprøret vart leia av svigerfar hans, hertug Skule, som vart drepen i 1240. I 1247 vart Håkon krona av kardinal Vilhelm av Sabina i Bjørgvin, og den siste halvparten av regjeringstida hans var ei tid av fred og konsolidering av kongedømmet. Symbolet på denne perioden er Håkonshallen i Bergen. Les meir...
se -
historik
2. oktober
.jpg)
Mynde (av norrønt mjór) betyr smal eller smekker og er et uttrykk som benyttes for å beskrive en relativt homogen gruppe med hunder som opprinnelig var avlet som vakt- og jakthunder, men som nå mer i vår del av verden må karakteriseres selskapshunder. Mange kjenner også myndene som veddeløpshunder, men dette er i beste fall en snever beskrivelse av disse hundene.
Mynder er anatomisk ganske like, men de varierer mye i størrelse. De har en muskuløs og strømlinjeformet smal kropp med lange smale muskuløse lemmer, dyp brystkasse og opptrukket buk, et hode som er langt og smalt, med et langt og smalt snuteparti med kraftige smale kjever. Ørene er hengende, men kan ellers variere mellom rasene. Halen er lang og sabelformet, men kan av og til også bæres i en krøll. Den lange halen fungerer som styreror i høy fart. Myndene jakter med synet som sin viktigste sans, men bruker også i noen grad hørsels- og luktesans. De er bygget for stor fart og har et kraftig bitt som dreper. Blant noen mynder kan man fortsatt se mer primitive (forstørrede) rovtenner. I størrelse varierer myndene fra den bitte lille glatthårede italieneren på 4-5 kg, til den gigantisk store ruhårede ulvehunden som kan nærme seg meteren i skulderhøyde. Som type varierer de mellom de langstrakte og de mer kvadratiske. Man finner dessuten noen av verdens eldste hunderaser blant myndene. Les mer…
se -
se norsk -
diskussion -
historik
3. oktober
Ei sky er ein synleg masse av kondenserte dråpar eller iskrystallar i jordatmosfæren eller på ein annan planet.
På jorda er det vassdamp som kondenserar og dannar små vassdråpar (typisk 0.01 mm) eller iskrystallar. Ein slik dråpe eller krystall saman med millionar av andre er for oss synleg som skyer. Skyer reflekterar og spreier alle bølgjelengder av synleg lys likt og er som regel kvite, men dei kan vere grå eller til og med svarte dersom dei er så tjukke eller tette at sollys ikkje kan passere gjennom dei. Les meir...
se -
se norsk -
diskussion -
historik
4. oktober
Panamakanalen är en större kanal genom Panamanäset i Centralamerika, och som binder samman Atlanten med Stilla havet. Konstruktionen av kanalen är bland de största och svåraste ingenjörsprojekten någonsin. Kanalen har ett mycket stort inflytande på sjöfarten eftersom den långa vägen runt Kap Horn sparas in. En resa från New York till San Francisco via kanalen kortar ned resvägen med cirka 13000 kilometer.
se -
se svensk -
diskussion -
historik
5. oktober
Mynde (av norrønt mjór) betyr smal eller smekker og er et uttrykk som benyttes for å beskrive en relativt homogen gruppe med hunder som opprinnelig var avlet som vakt- og jakthunder, men som nå mer i vår del av verden må karakteriseres selskapshunder. Mange kjenner også myndene som veddeløpshunder, men dette er i beste fall en snever beskrivelse av disse hundene.
Mynder er anatomisk ganske like, men de varierer mye i størrelse. De har en muskuløs og strømlinjeformet smal kropp med lange smale muskuløse lemmer, dyp brystkasse og opptrukket buk, et hode som er langt og smalt, med et langt og smalt snuteparti med kraftige smale kjever. Ørene er hengende, men kan ellers variere mellom rasene. Halen er lang og sabelformet, men kan av og til også bæres i en krøll. Den lange halen fungerer som styreror i høy fart. Myndene jakter med synet som sin viktigste sans, men bruker også i noen grad hørsels- og luktesans. De er bygget for stor fart og har et kraftig bitt som dreper. Blant noen mynder kan man fortsatt se mer primitive (forstørrede) rovtenner. I størrelse varierer myndene fra den bitte lille glatthårede italieneren på 4-5 kg, til den gigantisk store ruhårede ulvehunden som kan nærme seg meteren i skulderhøyde. Som type varierer de mellom de langstrakte og de mer kvadratiske. Man finner dessuten noen av verdens eldste hunderaser blant myndene. Les mer…
se -
se norsk -
diskussion -
historik
6. oktober
Ei sky er ein synleg masse av kondenserte dråpar eller iskrystallar i jordatmosfæren eller på ein annan planet.
På jorda er det vassdamp som kondenserar og dannar små vassdråpar (typisk 0.01 mm) eller iskrystallar. Ein slik dråpe eller krystall saman med millionar av andre er for oss synleg som skyer. Skyer reflekterar og spreier alle bølgjelengder av synleg lys likt og er som regel kvite, men dei kan vere grå eller til og med svarte dersom dei er så tjukke eller tette at sollys ikkje kan passere gjennom dei. Les meir...
se -
se norsk -
diskussion -
historik
7. oktober
Panamakanalen är en större kanal genom Panamanäset i Centralamerika, och som binder samman Atlanten med Stilla havet. Konstruktionen av kanalen är bland de största och svåraste ingenjörsprojekten någonsin. Kanalen har ett mycket stort inflytande på sjöfarten eftersom den långa vägen runt Kap Horn sparas in. En resa från New York till San Francisco via kanalen kortar ned resvägen med cirka 13000 kilometer.
se -
se svensk -
diskussion -
historik
8. oktober
Mynde (av norrønt mjór) betyr smal eller smekker og er et uttrykk som benyttes for å beskrive en relativt homogen gruppe med hunder som opprinnelig var avlet som vakt- og jakthunder, men som nå mer i vår del av verden må karakteriseres selskapshunder. Mange kjenner også myndene som veddeløpshunder, men dette er i beste fall en snever beskrivelse av disse hundene.
Mynder er anatomisk ganske like, men de varierer mye i størrelse. De har en muskuløs og strømlinjeformet smal kropp med lange smale muskuløse lemmer, dyp brystkasse og opptrukket buk, et hode som er langt og smalt, med et langt og smalt snuteparti med kraftige smale kjever. Ørene er hengende, men kan ellers variere mellom rasene. Halen er lang og sabelformet, men kan av og til også bæres i en krøll. Den lange halen fungerer som styreror i høy fart. Myndene jakter med synet som sin viktigste sans, men bruker også i noen grad hørsels- og luktesans. De er bygget for stor fart og har et kraftig bitt som dreper. Blant noen mynder kan man fortsatt se mer primitive (forstørrede) rovtenner. I størrelse varierer myndene fra den bitte lille glatthårede italieneren på 4-5 kg, til den gigantisk store ruhårede ulvehunden som kan nærme seg meteren i skulderhøyde. Som type varierer de mellom de langstrakte og de mer kvadratiske. Man finner dessuten noen av verdens eldste hunderaser blant myndene. Les mer…
se -
historik
9. oktober
Führerhauptquartier Wolfsschanze (Ulvehiet) var kodenavnet tyskerne brukte for et av Adolf Hitlers større militære hovedkvarterer under andre verdenskrig. Anlegget ligger åtte kilometer øst for dagens Kętrzyn i Polen, som dengang det ble bygget var Rastenburg i Østpreussen, Det tyske rikes østligste landsdel.
Hitler oppholdt seg i lange perioder sammenlagt i 800 dager ved dette hovedkvarteret, som dermed ble et av de viktigste kommandosentrene i Det tredje rike. Det var også her at 20. juli-attentatet mot Hitler ble foretatt i 1944. Hitler overlevde, og betraktet dette som et tegn på forsynets gunst. Anlegget ble sprengt i januar 1945, da sovjetiske styrker nærmet seg Østpreussen. Det er senere blitt et polsk friluftsmuseum. Les mer…
se -
se norsk -
diskussion -
historik
10. oktober
Hindi (devanagari हिन्दी hindī) er eit indoarisk språk som blir snakka som morsmål eller som primært hjelpespråk over store delar av det nordlege og sentrale India, av bortimot 800 millionar menneske. Hindi har hovudbase i dei mellom-indoariske prakritspråka i mellomalderen og dermed òg frå sanskrit. På grunn av den sterke påverknaden frå islam i det nordlege India er det òg mange persiske, arabiske og tyrkiske lånord. Hovudkjelde for lærde uttrykk og nydanna ord er sanskrit. Les meir…
se -
se norsk -
diskussion -
historik
11. oktober
Giovanni Lorenzo Bernini, född 7 december 1598 i Neapel, död 28 november 1680 i Rom, var en italiensk skulptör, arkitekt, målare och scendekoratör under barockepoken. Bernini har bland annat utfört skulpturen Den heliga Teresas extas som är ett av barockens mest kända verk. Les mer…
se -
se svensk -
diskussion -
historik
12. oktober
Führerhauptquartier Wolfsschanze (Ulvehiet) var kodenavnet tyskerne brukte for et av Adolf Hitlers større militære hovedkvarterer under andre verdenskrig. Anlegget ligger åtte kilometer øst for dagens Kętrzyn i Polen, som dengang det ble bygget var Rastenburg i Østpreussen, Det tyske rikes østligste landsdel.
Hitler oppholdt seg i lange perioder sammenlagt i 800 dager ved dette hovedkvarteret, som dermed ble et av de viktigste kommandosentrene i Det tredje rike. Det var også her at 20. juli-attentatet mot Hitler ble foretatt i 1944. Hitler overlevde, og betraktet dette som et tegn på forsynets gunst. Anlegget ble sprengt i januar 1945, da sovjetiske styrker nærmet seg Østpreussen. Det er senere blitt et polsk friluftsmuseum. Les mer…
se -
se norsk -
diskussion -
historik
13. oktober
Hindi (devanagari हिन्दी hindī) er eit indoarisk språk som blir snakka som morsmål eller som primært hjelpespråk over store delar av det nordlege og sentrale India, av bortimot 800 millionar menneske. Hindi har hovudbase i dei mellom-indoariske prakritspråka i mellomalderen og dermed òg frå sanskrit. På grunn av den sterke påverknaden frå islam i det nordlege India er det òg mange persiske, arabiske og tyrkiske lånord. Hovudkjelde for lærde uttrykk og nydanna ord er sanskrit. Les meir…
se -
se norsk -
diskussion -
historik
14. oktober
Giovanni Lorenzo Bernini, född 7 december 1598 i Neapel, död 28 november 1680 i Rom, var en italiensk skulptör, arkitekt, målare och scendekoratör under barockepoken. Bernini har bland annat utfört skulpturen Den heliga Teresas extas som är ett av barockens mest kända verk. Les mer…
se -
se svensk -
diskussion -
historik
15. oktober
Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel/Søndag/Uge 41, 2006
se -
historik
16. oktober
Carcassonne (oksitansk: Carcassona) er en befestet by i den sydfranske regionen Languedoc-Roussillon og er administrasjonssentrum (préfecture) i departementet Aude. Carcassonne tilhørte tidligere den historiske provinsen Languedoc. Byen er delt i to av elven Aude. På elvens høyre bredd ligger den øvre befestede Cité de Carcassonne med sin middelalderbebyggelse og sine dobbelte bymurer, som gir et bilde av befestningskunsten helt fra 500-tallet til 1300-tallet. Den nedre bydelen på venstre bredd, Bastide Saint-Louis eller Ville Basse (nedre by), er sterkest befolket og ekspanderende. De to bydelene er forbundet med to broer, Pont vieux og Pont neuf.
Festningsbyen i Carcassonne ble satt på UNESCOs liste over verdensarvsteder i 1997. les mer
se -
se norsk -
diskussion -
historik
17. oktober
Auckland på Nordøya av New Zealand er det største av dei urbane områda på New Zealand. Området starta som fire frittståande byar, Auckland City, Waitakere, Manukau og North Shore. Desse har med tida vakse saman, men er enno fire avskilde administrasjonsområde med eigne valde bystyre og administrasjonar. På maorispråk vert Auckland kalla Tamaki Makau Rau eller Akarana .
Folketalet i Auckland er over 1,3 millionar menneske, dette gjer byen til langt den største på New Zealand, då nesten tredjeparten av alle innbyggjarane i landet er busette der. Les meir…
se -
se norsk -
diskussion -
historik
18. oktober
Messerschmitt Bf 109 var ett tyskt jaktplan som vann berömmelse under det andra världskriget. Flygplanet konstruerades av Willy Messerschmitt på 1930-talet och var det första moderna jaktplanet av sitt slag. Bf 109 vann fler luftsegrar i det andra världskriget än något annat flygplan under världshistorien.
se -
se svensk -
diskussion -
historik
19. oktober
Carcassonne (oksitansk: Carcassona) er en befestet by i den sydfranske regionen Languedoc-Roussillon og er administrasjonssentrum (préfecture) i departementet Aude. Carcassonne tilhørte tidligere den historiske provinsen Languedoc. Byen er delt i to av elven Aude. På elvens høyre bredd ligger den øvre befestede Cité de Carcassonne med sin middelalderbebyggelse og sine dobbelte bymurer, som gir et bilde av befestningskunsten helt fra 500-tallet til 1300-tallet. Den nedre bydelen på venstre bredd, Bastide Saint-Louis eller Ville Basse (nedre by), er sterkest befolket og ekspanderende. De to bydelene er forbundet med to broer, Pont vieux og Pont neuf.
Festningsbyen i Carcassonne ble satt på UNESCOs liste over verdensarvsteder i 1997. les mer
se -
se norsk -
diskussion -
historik
20. oktober
Auckland på Nordøya av New Zealand er det største av dei urbane områda på New Zealand. Området starta som fire frittståande byar, Auckland City, Waitakere, Manukau og North Shore. Desse har med tida vakse saman, men er enno fire avskilde administrasjonsområde med eigne valde bystyre og administrasjonar. På maorispråk vert Auckland kalla Tamaki Makau Rau eller Akarana .
Folketalet i Auckland er over 1,3 millionar menneske, dette gjer byen til langt den største på New Zealand, då nesten tredjeparten av alle innbyggjarane i landet er busette der. Les meir…
se -
se norsk -
diskussion -
historik
21. oktober
Messerschmitt Bf 109 var ett tyskt jaktplan som vann berömmelse under det andra världskriget. Flygplanet konstruerades av Willy Messerschmitt på 1930-talet och var det första moderna jaktplanet av sitt slag. Bf 109 vann fler luftsegrar i det andra världskriget än något annat flygplan under världshistorien.
se -
se svensk -
diskussion -
historik
22. oktober
Auckland på Nordøya av New Zealand er det største av dei urbane områda på New Zealand. Området starta som fire frittståande byar, Auckland City, Waitakere, Manukau og North Shore. Desse har med tida vakse saman, men er enno fire avskilde administrasjonsområde med eigne valde bystyre og administrasjonar. På maorispråk vert Auckland kalla Tamaki Makau Rau eller Akarana .
Folketalet i Auckland er over 1,3 millionar menneske, dette gjer byen til langt den største på New Zealand, då nesten tredjeparten av alle innbyggjarane i landet er busette der. Les meir…
se -
historik
23. oktober
Rødrev (Vulpes vulpes), også kalt bare rev, sølvrev og korsrev, samt mikkel rev, er det mest vanlige rovdyret i reveslekten. Den er utbredt over store deler av Nord-Amerika og Eurasia, men er lite representert i Afrika.
Rødreven er svært tilpasningsdyktig og trives utmerket i umiddelbar nærhet av mennesker. Moderne landbruk, byer og tettsteder har i så måte gitt rødreven en rekke nye muligheter, som den vet å utnytte. Den trives nærmest over alt, inkludert i storbyer som Oslo, London og New York, men man finner også rødrev i kystnære ubebodde strøk, ørkenlignende områder, landbruksområder og i fjellstrøk. Likeledes finner man rødrev i både varme som kalde strøk, herunder også i strøk med forholdsvis mye snø vinterstid. Det ser imidlertid ut til at rødrev foretrekker gressland i umiddelbar nærhet av skog, dersom den kan velge, men man kan stort sett si at rødrev er der det er tilgang på mat. les mer
se -
se norsk -
diskussion -
historik
24. oktober
Id ul-fitr (arabisk عيد الفطر, 'festen for brotet'), ofte bare kalla id, er ei muslimsk høgtid som markerer slutten på fastemånaden ramadan. Ho blir feira med bønesamlingar, gjestebod og ved at ein tek på seg nye klede. Det er vanleg å vitja gravstader og gje gåver og almisser i samband med id, og høgtida blir ofte samanlikna med jul. Id er både ei markering av enden på fasten og ei feiring av auka gudsfrykt. Dei truande takkar Gud for at han gav dei styrke til å gjennomføra fasten. Les meir…
se -
se norsk -
diskussion -
historik
25. oktober
Svalbard är en norsk ögrupp i Arktis, den största ön är Spetsbergen. Högste befattningshavare på plats är sysselmannen i residensstaden Longyearbyen. Andra viktiga orter på Svalbard är Barentsburg, Ny-Ålesund och Svea.
se -
se svensk -
diskussion -
historik
26. oktober
Rødrev (Vulpes vulpes), også kalt bare rev, sølvrev og korsrev, samt mikkel rev, er det mest vanlige rovdyret i reveslekten. Den er utbredt over store deler av Nord-Amerika og Eurasia, men er lite representert i Afrika.
Rødreven er svært tilpasningsdyktig og trives utmerket i umiddelbar nærhet av mennesker. Moderne landbruk, byer og tettsteder har i så måte gitt rødreven en rekke nye muligheter, som den vet å utnytte. Den trives nærmest over alt, inkludert i storbyer som Oslo, London og New York, men man finner også rødrev i kystnære ubebodde strøk, ørkenlignende områder, landbruksområder og i fjellstrøk. Likeledes finner man rødrev i både varme som kalde strøk, herunder også i strøk med forholdsvis mye snø vinterstid. Det ser imidlertid ut til at rødrev foretrekker gressland i umiddelbar nærhet av skog, dersom den kan velge, men man kan stort sett si at rødrev er der det er tilgang på mat. les mer
se -
se norsk -
diskussion -
historik
27. oktober
Id ul-fitr (arabisk عيد الفطر, 'festen for brotet'), ofte bare kalla id, er ei muslimsk høgtid som markerer slutten på fastemånaden ramadan. Ho blir feira med bønesamlingar, gjestebod og ved at ein tek på seg nye klede. Det er vanleg å vitja gravstader og gje gåver og almisser i samband med id, og høgtida blir ofte samanlikna med jul. Id er både ei markering av enden på fasten og ei feiring av auka gudsfrykt. Dei truande takkar Gud for at han gav dei styrke til å gjennomføra fasten. Les meir…
se -
se norsk -
diskussion -
historik
28. oktober
Svalbard är en norsk ögrupp i Arktis, den största ön är Spetsbergen. Högste befattningshavare på plats är sysselmannen i residensstaden Longyearbyen. Andra viktiga orter på Svalbard är Barentsburg, Ny-Ålesund och Svea.
se -
se svensk -
diskussion -
historik
29. oktober
Rødrev (Vulpes vulpes), også kalt bare rev, sølvrev og korsrev, samt mikkel rev, er det mest vanlige rovdyret i reveslekten. Den er utbredt over store deler av Nord-Amerika og Eurasia, men er lite representert i Afrika.
Rødreven er svært tilpasningsdyktig og trives utmerket i umiddelbar nærhet av mennesker. Moderne landbruk, byer og tettsteder har i så måte gitt rødreven en rekke nye muligheter, som den vet å utnytte. Den trives nærmest over alt, inkludert i storbyer som Oslo, London og New York, men man finner også rødrev i kystnære ubebodde strøk, ørkenlignende områder, landbruksområder og i fjellstrøk. Likeledes finner man rødrev i både varme som kalde strøk, herunder også i strøk med forholdsvis mye snø vinterstid. Det ser imidlertid ut til at rødrev foretrekker gressland i umiddelbar nærhet av skog, dersom den kan velge, men man kan stort sett si at rødrev er der det er tilgang på mat. les mer
se -
historik
30. oktober
Hølen (lokal uttale Hørn) er et tettsted i Vestby kommune i Akershus. Stedet har 408 innbyggere (2005). Hølen ble i 1848 egen bykommune, og var Norges minste by frem til innlemmelsen i Vestby kommune i 1943.
Flere steinhvelvbruer på sletten mellom Hølen og Såner har ført til at Hølen er kjent som «stedet med bruene». Bommen bru fra 1850 hviler på tømmerflåter, ettersom det ikke er fast fjell der den ligger. Den ble i 1930 forsterket med betong for å tåle moderne trafikk. Rafsal bru er fra 1848. Den er konstruert på samme måte som Bommen, men har ikke blitt forsterket ettersom den er kraftig nok til å tåle tungtrafikk. Den mest synlige broen i selve Hølen, jernbaneviadukten fra 1879, er ikke lenger i bruk, og det pågår en debatt om dens framtid. En del mener at den bør fjernes fordi den stenger lyset ute fra sentrum, utgjør en fare for nysgjerrige barn og bare forfaller mer og mer, mens andre mener den er en del av Hølens særpreg og ønsker å få den omgjort til en del av sykkelveien mellom Moss og Oslo.
I nyere tid har Hølenkoret, stiftet 1990, vært en sentral aktør i kulturlivet. Den innflyttede lokalpatrioten Tor Åge Bringsværd har skrevet flere sanger for koret, og han har sammen med koret skrevet Helligtrekongersaften, et julespill som markerer avslutning på høytiden. Øyvind Denstad har satt musikk til flere av Bringsværds sanger, og de to samarbeidet om å skrive familiemusikalen Lilletrollet, som ble fremført fra flytebrygger og båter på «Kulpa» i elven. Sommeren 2000 så mer enn 10 000 mennesker stykket fra tribuner på elvebredden. Tribunene og scenen har også blitt brukt til konserter og andre forestillinger. les mer
se -
se norsk -
diskussion -
historik
31. oktober
Antikkens Hellas er den perioden i gresk historie som femner mykje av Middelhavet|Middelhavs- og Svartehavet|Svartehavsbassenga og som varte i nesten tusen år, til kristendomen kom. Perioden blir av dei fleste historikarane sedd som grunnleggjarkulturen i den vestlege sivilisasjonen. Gresk kultur var ein stor innverknad på Romarriket, som bar ein versjon av han til mange delar av Europa.
Sivilisasjonen til dei gamle grekarane har hatt umåteleg stor innverknad på språket, politikken, utdanningssystema, filosofien, vitskapen, kunsten og arkitekturen i den moderne verda, kveikte renessansen i Vest-Europa og kom opp att under ymse ny-klassiske periodar på 1700- og 1800-talet i Europa og Amerika. Les meir…
se -
se norsk -
diskussion -
historik