Fagforening: Forskelle mellem versioner

← Gå til forrige forskel Gå til næste forskel →

Content deleted Content added

Inline

Versionen fra 6. okt. 2019, 07:49

Fagforening er en sammenslutning af arbeidstagere indenfor samme branchegren eller fag. En fagforening tager vare på lønmodtagernes interesser. Fagforeningens fremmeste opgaver er at kæmpe for bedre løn og gode arbejdsvilkår. Efter anden verdenskrig har velfærdsgoder, sociale ydelser og forskellige politiske solidaritetsspørgsmål blivet vigtige kampsager.

I områder med flere bedrifter inDenfor samme fag, bliver der ofte oprettet sammenslutninger i hver enkelte bedrift. De fleste fagforeninger er knyttet til et fagforbund, også kaldet fagorganisationer eller arbejdstagerorganisationer. Fagforbundene er som regel landsomfattende organisationer som er opbygget af lokale fagforeninger eller afdelinger.

Traditionelt blev fagbevægelsen fra midten af 1800-tallet oftest oprettet i de fagene, gerne med tilknytning til den dominerende produktion i en lokal fabrik eller primærnæring. Jo større bedrifterne var, desto lettere var det at organisere arbejderne og skabe sammenhold samt loyalitet som man havde brug for i begyndelsen for at forsvare organisationsretten. De første fagforeninger etableredes i Danmark i 1870'erne og 1880'erne, og de blev efterhånden samlet på landsplan i fagforbund.

I Danmark

En stor del af fagforbundene er tilknyttet Danmarks største lønmodtagerorganisation, Fagbevægelsens Hovedorganisation (FH). Denne organiserer faglige organisationer, der repræsenterer 1,4 millioner lønmodtagere.

Se også

Referancer

Eksterne links

ITUC – International Trade Union Congress
Kjellberg, Anders (1999) "Fagorganisering i Norge og Sverige i et internasjonalt perspektiv", Arbeiderhistorie 1999. Aarbok for Arbeiderbevegelsens Arkiv och Bibliotek (Tema: LO 100 år). Oslo 1999, sid 57-83

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{oversæt}}
 '''Fagforening''' er en sammenslutning af [[arbeidstager]]e indenfor samme [[branche]]gren eller [[fag]]. En fagforening tager vare på lønmodtagernes interesser. Fagforeningens fremmeste opgaver er at kæmpe for bedre løn og gode arbejdsvilkår. Efter [[anden verdenskrig]] har velfærdsgoder, sociale ydelser og forskellige politiske solidaritetsspørgsmål blivet vigtige kampsager.
-I områder med flere bedrifter innenfor samme fag, blir det ofte opprettet [[fagforeningsklubb]]er på hver enkelt bedrift. De fleste fagforeninger er knyttet til et [[fagforbund]], også kalt fagorganisasjon eller yrkesorganisasjon. Fagforbundene er som regel landsomfattende organisasjoner som er bygd opp av lokale fagforeninger eller avdelinger.
+I områder med flere bedrifter inDenfor samme fag, bliver der ofte oprettet [[sammenslutning]]er i hver enkelte bedrift. De fleste fagforeninger er knyttet til et [[fagforbund]], også kaldet fagorganisationer eller arbejdstagerorganisationer. Fagforbundene er som regel landsomfattende organisationer som er opbygget af lokale fagforeninger eller afdelinger.
-Tradisjonelt ble fagbevegelsen fra midten av [[1800-tallet]] oftest bygd opp rundt fagene, gjerne knyttet til den dominerende produksjonen ved en lokal fabrikk eller primærnæring. Jo større bedriftene var, desto lettere var det å organisere arbeiderne og skape det samholdet og lojaliteten som trengtes i begynnelsen for å forsvare organisasjonsretten. Arbeidstakerne i grafisk industri var tidligst ute, mens andre tidlige grupper var skogsarbeidere, metallarbeidere, fyrstikkarbeidere, og telegrafarbeidere. Det første norske fagforbundet i [[Norge]] var [[Norsk Centralforening for Boktrykkere]] etablert i [[1882]].
+Traditionelt blev fagbevægelsen fra midten af [[1800-tallet]] oftest oprettet i de fagene, gerne med tilknytning til den dominerende produktion i en lokal fabrik eller primærnæring. Jo større bedrifterne var, desto lettere var det at organisere arbejderne og skabe sammenhold samt loyalitet som man havde brug for i begyndelsen for at forsvare organisationsretten. De første fagforeninger etableredes i Danmark i 1870'erne og 1880'erne, og de blev efterhånden samlet på landsplan i fagforbund.
-Disse fagforbundene ble etterhvert organisert i nasjonale hovedsammenslutninger. LO ble etablert i [[1899]] som en sammenslutning av fagforbund, og er den eldste hovedsammenslutningen i Norge. Etterhvert ble bedriftene sammensatt av mer ulike yrkesgrupper ettersom produksjonen ble mer avansert, og det ble vanligere med industriforbund hvor alle ansatte innen industrien, uavhengig av fagutdanning, organiserte seg. Tidlige industrier som ble fagorganisert omfatter eksempelvis kjemisk industri og verftsindustri.
-== I Norge ==
+== I Danmark ==
+En stor del af fagforbundene er tilknyttet Danmarks største [[lønmodtager]]organisation, [[Fagbevægelsens Hovedorganisation]] (FH). Denne organiserer faglige organisationer, der repræsenterer 1,4 millioner lønmodtagere.
-[[Norge]]s eldste fagforening som fortsatt eksisterer er [[Norges Farmaceutiske Forening]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.farmaceutene.no/om-farmaceutene|tittel=Om Farmaceutene {{!}} Norges Farmaceutiske Forening|besøksdato=2016-08-25|verk=www.farmaceutene.no}}</ref>, stiftet i 1858. Den nest eldste som fortsatt eksisterer er [[Den Typografiske Forening]], stiftet i [[1872]].<ref>[http://www.fellesforbundet.no/Avdelingsliste/avd850/OGF-fra-A-til-A/ Om OGF] {{Wayback|url=http://www.fellesforbundet.no/Avdelingsliste/avd850/OGF-fra-A-til-A/ |date=20111211022719 }}</ref>
-En stor del av fagforbundene er tilknyttet Norges største [[lønnstaker]]organisasjon, Landsorganisasjonen i Norge ([[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]). Denne organisasjonen representerer over halvparten av alle som er tilknyttet en yrkesorganisasjon, over 910&nbsp;000 medlemmer i [[2007|2016]]. I likhet med [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund|YS]] baserer LO seg på å organisere alle utdanningsgrupper på de enkelte arbeidsplassene, i motsetning til [[Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede|Unio]] og [[Akademikerne]] som organiserer bestemte utdanningsgrupper og dermed gjerne har flere fagforbund representert på samme arbeidsplass.
-=== Hovedsammenslutninger av fagforbund ===
-* [[Landsorganisasjonen i Norge]] – LO — 930 000 medlemmer (2019)<ref>{{Kilde www|url=http://www.lo.no/Om-LO/|tittel=Om LO|besøksdato=2019-03-11|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Landsorganisasjonen Norge|forlag=|sitat=}}</ref>
-* [[Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede|Unio]] — 368 000 medlemmer (2019)<ref>{{Kilde www|url=http://unio.no/om-unio|tittel=Om Unio|besøksdato=2019-03-11|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
-* [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund]] – YS –  222 000 medlemmer (2019)<ref>{{Kilde www|url=https://ys.no/om-ys/|tittel=Forbundene i YS|besøksdato=2019-03-11|arkivurl=|arkivdato=|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|verk=ys.no|forlag=|sitat=}}</ref>
-* [[Akademikerne]] — 203 000 medlemmer (2019)<ref>{{Kilde www|url=https://akademikerne.no/om-akademikerne|tittel=Om Akademikerne|besøksdato=2019-03-11|verk=Akademikerne}}</ref>
-=== Nedlagte ===
-* [[Akademikernes Fellesorganisasjon]] – AF
 == Se også ==
 * [[Fagforbund]]
-* [[Fagarbeider]]
+* [[Fagarbejder]]
 * [[Hovedsammenslutning]]
-== Referanser ==
+== Referancer ==
 <references/>
-== Eksterne lenker ==
+== Eksterne links ==
 * [http://www.ituc-csi.org ITUC] – International Trade Union Congress
 * [[Kjellberg, Anders]] (1999) [http://lup.lub.lu.se/luur/download?func=downloadFile&recordOId=538696&fileOId=625871 "Fagorganisering i Norge og Sverige i et internasjonalt perspektiv"], ''Arbeiderhistorie 1999. Aarbok for Arbeiderbevegelsens Arkiv och Bibliotek'' (Tema: LO 100 år). Oslo 1999, sid 57-83
 {{Autoritetsdata}}
-[[Kategori:Arbeidsliv]]
+[[Kategori:Arbejdsliv]]
 [[Kategori:Fagforbund| ]]