Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel/Bokmål/Uge 30, 2015

Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Bodø tidlig på 1800-tallet. Litografi av Peter Frederik Wergmann.

Bodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske unionsmotstanderne brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etterhvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen og Norges ensidige oppløsning av unionen.

Konflikten i Bodø begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og endel av smuglergodset.

Vel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjering avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodøsaken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørgsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Les mer...