Diskussion:Norsk (sprog)

Artikkelen om Norsk sprog er desverre farget av et ekstremt konservativt syn på språksituationen i Norge og må adstedkomme et par kommentarer:

I det flade Østlandet (landsdelen omkring Oslo) og i de øvrige store byer, samt ikke mindst i de højere samfundslag, tales det mest dansknære sprog, i sin mest konsekvente form rigsmål, der forbindes med Norges traditionelle danskkulturelle overklasse.

Sprogstriden gennem hele 1900-tallet mellem det rigsmålstalende borgerskab, og den nationalromantiske bondebevægelse, baseret fortrinsvis i de vestlige provinser, har i Norge været meget bitter.

Det norske muntlige språk (talesprog) er i mye større grad preget av dialekter enn i dansk og svensk. Dialekter brukes i hele landet, også i byene. Særpreg i dialekter er på retur, men enda er det slik at nordmenn oppvokst i Oslo kan ha større vansker med å forstå norske dialekter enn dansk og svensk.

Det er korrekt at i Oslo og i byene nær Oslo tales dialekter som ligger nær skriftsproget bokmål. Likedan der mennesker med fremmede originale morsmål har lært seg norsk som andre språk, f.eks. i samiske områder i Finnmarken. I Bergen kan en også si at det tales dialekt som ligger nær bokmål.

Når det gjelder skriftspråk er det helt korrekt at bare 10 % av nordmenn skriver nynorsk. Dette har mange årsaker, bl.a. at nordmenn lærer å skrive i skolen, og der er det bestemt av lokal administrasjon at bokmål er skriftspråket i landet. Den vanskelige situasjonen med strid om skriftspråk i Norge har mest av alt historiske årsaker, spesielt det at Norge har en kort tid som selvstendig nasjon med eget statsadministrasjonsspråk( 100 år i år). ’’Riksmål’’ er en konservativ variant av bokmål, men er nå så normalisert at det skiller seg lite fra bokmål. I praksis kan se se bort fra riksmål som eget skriftsspråk i Norge. Det er med andre ord nynorsk og bokmål som er de brukte skriftsspråkene i Norge. --80.202.34.62 9. apr 2005 kl. 20:22 (CEST)

Det er en nordmand, Bruger:Wolfram, der har skrevet det meste af artiklen; åbenbart er der uenighed om emnet... - Kåre Thor Olsen (Kaare) 11. maj 2005 kl. 17:18 (CEST)

Riksmål er det språket store aviser som Aftenposten utkommer på, og det mest brukte språket i norsk litteratur. Samtlige tre norske nobelprisvinnere i litteratur skrev på riksmål.

Det er dessuten tull at riksmål er en form for bokmål. Det er tvertimot helt omvendt. Bokmål er en variant av riksmålet som myndighetene lavet for å dirigere språket i den retningen de ønsket, en helt mislykket politikk som idag er gitt opp, siden det egentlige riksmålet viste seg motstandsdyktig til tross for intens statlig undertrykkelse. At «bokmål» siden 1981 og senest reformen i 2003 har adoptert det meste av riksmålsrettskrivningen og -vokabularet igjen, gjør ikke at vi kan «se bort fra» riksmål. Skal vi se bort fra noe, er det snarere bokmål som bør sees bort fra. Det opprinnelige bokmålet (eller samnorsk, som det også kan kalles) eksisterer jo ikke lenger. Wolfram 30. maj 2005 kl. 02:11 (CEST)