Stettin: Forskelle mellem versioner
sporveje |
→Seværdigheder: Wkrzanskaskoven |
||
Linje 35: | Linje 35: | ||
*Portowa [[Byport]] (18. århundrede) |
*Portowa [[Byport]] (18. århundrede) |
||
*Królewska [[Byport]] (18. århundrede) |
*Królewska [[Byport]] (18. århundrede) |
||
*[[Jan Kasprowicz]] [[Bypark]] ([[1900]], Quistorp Park) ([[ |
*[[Jan Kasprowicz]] [[Bypark]] ([[1900]], Quistorp Park) ([[Wkrzanskaskoven]]) |
||
*[[Rose]] [[Have]] ("Różanka") ([[1928]], [[Tyskland|tysk]]: Staudengarten, Rosengarten) ([[ |
*[[Rose]] [[Have]] ("Różanka") ([[1928]], [[Tyskland|tysk]]: Staudengarten, Rosengarten) ([[Wkrzanskaskoven]]) |
||
Versionen fra 15. jan. 2008, 00:25
Stettin (polsk Szczecin) er en gammel polsk og tysk havneby beliggende omtrent midt i Pommern (Stettin Byområdet) ved Oders udmunding ved Østersøens sydkyst. Stettin ligger i Nedre Oderdal og på Warszewo-bakkerne, Bukowe-bakkerne og Goleniów-sletten. Efter 2. Verdenskrig blev den polsk og er nu hovedstad i voivodskabet Zachodniopomorskie (Vestpommern).
I middelalderen var Stettin medlem af Hanseforbundet. I forbindelse med den Westfalske fred i 1648 blev byen svensk og var det indtil 1720, da Preussen overtog den.
Efter 2. Verdenskrig (1945), da den tyske befolkning var blevet fordrevet, bosatte der sig i byen mange forflyttede polakker fra de østlige egne af Polen, som nu var blevet indlemmet i Sovjetrusland. Den polske kommunistiske regering falbød både lejlighed og job, hvis flygtningene fra Polens østområder bosatte sig i Stettin.
Ved krigens afslutning blev det eneste, ufærdige, tyske hangarskib Graf Zeppelin (påbegyndt 1936) erobret af de russiske tropper i farvandet umiddelbart uden for Stettin i Stettiner Haff (polsk: Zalew Szczeciński). Hangarskibet (eller dets ufærdige skrog) blev efter krigen trods officielle rapporter om uigenkaldelig selvsænkning (1945) i dybeste hemmelighed hævet (1946) af russerne, slæbt ud i Østersøen og endelig sænket (1947) som øvelsesmål for den sovjetiske flåde. Sænkningsområdet blev holdt hemmeligt af Polens kommunistiske styre indtil dets kollaps i 1989; hangarskibet blev fundet i 1995.
80% af byen blev ødelagt af bomber under 2. Verdenskrig. Arkitekturen i en del af byen er fransk/parisisk inspireret, og byen er i fuld gang med byfornyelse/restaurering.
Befolkning, areal og telefonkode
Anslået antal indbyggere i 2005 er 411.119. Areal: 301 km². Telefonkode: (0-91).
Skoler
Seværdigheder
- Stettins slot (14. århundrede)
- Domkirke (12.-13. århundrede)
- Kirke (Apostlen Peter og Apostlen Paulus) (12. århundrede)
- Rådhuset (15. århundrede)
- Rød Rådhuset (19. århundrede)
- Wały Chrobrego (tysk: Hakenterrasse) (20. århundrede)
- Portowa Byport (18. århundrede)
- Królewska Byport (18. århundrede)
- Jan Kasprowicz Bypark (1900, Quistorp Park) (Wkrzanskaskoven)
- Rose Have ("Różanka") (1928, tysk: Staudengarten, Rosengarten) (Wkrzanskaskoven)
Stettin ligger på Europæisk Tegl-Gotiks Vejen (European Route of Brick Gothic).
Venskabsbyer
til eksempel:
Kommunikation
I Stettin
- sporvejen og bybusser, se: ZDiTM Szczecin, fartplaner = rozkłady jazdy, et kort - se: "Schematy sieci"
Til byer ved Stettin
- Stargard Szczeciński (bekvem forbindelse - vejen nummer 10, retningen: Bydgoszcz og toge - PKP),
- Police (Polen) (bekvem forbindelse - vejen nummer 115, retningen: Dobieszczyn og bybusser:
- 101 (fra Plac Rodła i Szczecins centrum over Szczecin - Żelechowa og Przęsocin til Police - Mścięcino, Gammelbyen og Jasienica),
- 102 (fra Szczecin - Gocław over Szczecin - Skolwin til Police - Mścięcino, Gammelbyen og Nybyen med PAM-Universitetshospital),
- 103 (fra Szczecin - Głębokie over Pilchowo, Tanowo og Trzeszczyn til Police - Nybyen med PAM-Universitetshospital og Gammelbyen),
- 106 (fra Szczecin - Głębokie over Pilchowo, Leśno Górne og Siedlice til Police - Nybyen med PAM-Universitetshospital og Gammelbyen),
- 107 (fra Plac Rodła i centrum over Szczecin - Żelechowa og Przęsocin til Police - Mścięcino, Gammelbyen og Nybyen nærved PAM-Universitetshospital),
- F (hurtigbuser - højere takst - fra Plac Rodła i Szczecins centrum over Szczecin - Żelechowa til Police - Mścięcino og Nybyen nærved PAM-Universitetshospital),
- Goleniów (bekvem forbindelse - vejen nummer S3, retningen: Świnoujście, Gdańsk og toge - PKP),
- Gryfino (bekvem forbindelse - vejen nummer 31 og toge - PKP),
- Pyrzyce (bekvem forbindelse - vejen nummer 3, retningen: Zielona Góra),
- Pasewalk (Tyskland) (bekvem forbindelse - vejen nummer 10 i Polen (over Mierzyn (ved Police) og Lubieszyn (ved Police)) og 104 i Tyskland over Löcknitz),
- Penkun - motorvejen A6 (Polen) (over Kołbaskowo) og motorvejen A11 (Tyskland),
- Nowe Warpno (bekvem forbindelse - vejen nummer 115 og 114 over Tanowo, Police (Polen) og Trzebież eller vejen nummer 115 over Tanowo og Dobieszczyn),
- Kamień Pomorski (bekvem forbindelse - vejen nummer 3, retningen: Świnoujście og toge - PKP),
- Wolin (by) (bekvem forbindelse - vejen nummer 3, retningen: Świnoujście og toge - PKP),
- Międzyzdroje (bekvem forbindelse - vejen nummer 3, retningen: Świnoujście og toge - PKP),
- Świnoujście (bekvem forbindelse - vejen nummer 3 og toge - PKP)
Fra Stettin til:
- Gorzów Wielkopolski, Zielona Góra, Legnica og Prag (Tjekkiet) - vejen nummer 3 (over Pyrzyce) og toge - PKP,
- København (Danmark), Ystad (Sverige) og Malmø (Sverige) - vejen nummer 3 (over Goleniów og Świnoujście),
- Koszalin, Słupsk, Gdynia og Gdańsk - vejen nummer 6 (over Goleniów) og toge - PKP,
- Piła, Bydgoszcz, Toruń og Warszawa - vejen nummer 10 (over Stargard Szczeciński) og toge - PKP,
- Berlin (Tyskland) - motorvejen A6 (Polen) (over Kołbaskowo) og motorvejen A11 (Tyskland) (over Penkun) og toge,
- Poznań - vejen nummer 3 over Gorzów Wielkopolski, fra Skwierzyna - vejen til Pniewy og vejen nummer 2 til Poznań og toge - PKP
- Neubrandenburg (Tyskland) - vejen nummer 10 i Polen (over Mierzyn (ved Police), Lubieszyn og 104 i Tyskland over Löcknitz og Pasewalk)
- Lübeck (Tyskland) - motorvejen A6 (Polen (over Kołbaskowo) og motorvejen A11 (Tyskland) (over Penkun) og videre - motorvejen A20 til Lübeck over Pasewalk
Skove ved Stettin (Puszcze Szczecińskie)
- Goleniowska Skoven
- Wkrzanska Skoven med Swidwie Naturreservatet (polsk: Rezerwat przyrody Świdwie) - Ramsar-konventionen, 1984
- Bukowa Skoven
Se også
Eksterne henvisninger
Wikimedia Commons har medier relateret til: |
Spire Denne artikel om polsk geografi er en spire som bør udbygges. Du er velkommen til at hjælpe Wikipedia ved at udvide den. |