Polynja: Forskelle mellem versioner

Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Content deleted Content added
Starten oversat
Tag: 2017-kilderedigering
Færdigoversat
Tag: 2017-kilderedigering
Linje 4: Linje 4:
En '''polynja''' ({{lang-ru|полынья}}, {{lit|polynja}}) er et stort hul is havisen omkring polerne.<ref>W.J. Stringer and J.E. Groves. 1991. [http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic44-S-164.pdf ''Extent of Polynyas in the Bering and Chukchi Seas'']</ref> Nogen polynjaer fryser til relativt hurtigt, mens andre kan eksistere i flere måneder.<ref name="snl">{{kilde www |url=https://snl.no/polynja |tittel=polynja |utgiver=[[Store norske leksikon]] |dato=2009-02-14 |forfatter=Inge Bryhni |besøksdato=2016-12-09}}</ref> Tidligere har enkelte polynjaer, som polynjaen i [[Weddellhavet]] ([[1974]]–[[1976]]) varet i flere år. <ref>[http://www.atmosp.physics.utoronto.ca/ANTARCTIC/weddell_polynya.html Weddell Polynya], NASA, 1999</ref> Netop denne polynja dukkede desuden op igen i [[2016]] og [[2017]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Her settes ny bunnrekord også for isen i Antarktis|avis=NRK|url=http://www.yr.no/artikkel/her-settes-ny-bunnrekord-ogsa-for-isen-i-antarktis-1.13265245|besøksdato=2017-10-11|etternavn=NRK|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Uvanlig hull i isen har kommet tilbake i Sørishavet|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/uvanlig-hull-i-isen-har-kommet-tilbake-i-sorishavet-1.13728678|besøksdato=2017-10-11|etternavn=NRK|språk=no}}</ref>
En '''polynja''' ({{lang-ru|полынья}}, {{lit|polynja}}) er et stort hul is havisen omkring polerne.<ref>W.J. Stringer and J.E. Groves. 1991. [http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic44-S-164.pdf ''Extent of Polynyas in the Bering and Chukchi Seas'']</ref> Nogen polynjaer fryser til relativt hurtigt, mens andre kan eksistere i flere måneder.<ref name="snl">{{kilde www |url=https://snl.no/polynja |tittel=polynja |utgiver=[[Store norske leksikon]] |dato=2009-02-14 |forfatter=Inge Bryhni |besøksdato=2016-12-09}}</ref> Tidligere har enkelte polynjaer, som polynjaen i [[Weddellhavet]] ([[1974]]–[[1976]]) varet i flere år. <ref>[http://www.atmosp.physics.utoronto.ca/ANTARCTIC/weddell_polynya.html Weddell Polynya], NASA, 1999</ref> Netop denne polynja dukkede desuden op igen i [[2016]] og [[2017]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Her settes ny bunnrekord også for isen i Antarktis|avis=NRK|url=http://www.yr.no/artikkel/her-settes-ny-bunnrekord-ogsa-for-isen-i-antarktis-1.13265245|besøksdato=2017-10-11|etternavn=NRK|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Uvanlig hull i isen har kommet tilbake i Sørishavet|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/uvanlig-hull-i-isen-har-kommet-tilbake-i-sorishavet-1.13728678|besøksdato=2017-10-11|etternavn=NRK|språk=no}}</ref>


Ordet ''polynja'' er et [[låneord]] fra [[russisk]] ''полынья'' (''polynja'') og betyder ''"naturligt ishul"''. Ordet blev tatt i bruk av polfarere 1800-tallet for å beskrive deler av sjøen som kunne navigeres.<ref>Sherard Osborn, Peter Wells and A. Petermann. 1866. ''Proceedings of the Royal Geographical Society of London'', Vol 12 no 2 1867–1868 pp 92–113 [http://www.jstor.org/pss/1799584 On the Exploration of the North Polar Region]</ref><ref>[http://www.merriam-webster.com/dictionary/polynya?show=0&t=1283765336 polynya], Merriam Webster Dictionary</ref> Det brukes i dag hovedsakelig som et geografisk uttrykk for å beskrive et område med vann omgitt av sjøis.
Ordet ''polynja'' er et [[låneord]] fra [[russisk]] ''полынья'' (''polynja'') og betyder ''"naturligt ishul"''. Ordet blev taget i brug af polarrejsende i [[1800-tallet]].<ref>Sherard Osborn, Peter Wells and A. Petermann. 1866. ''Proceedings of the Royal Geographical Society of London'', Vol 12 no 2 1867–1868 pp 92–113 [http://www.jstor.org/pss/1799584 On the Exploration of the North Polar Region]</ref><ref>[http://www.merriam-webster.com/dictionary/polynya?show=0&t=1283765336 polynya], Merriam Webster Dictionary</ref>


== Dannelse ==
== Dannelse ==
Polynjaer kan dannes gjennom to hovedprosesser: gjennom [[konveksjon]] av varmt vann til overflaten, eller ved at [[katabatisk vind|katabatiske vinder]] eller [[havstrømmer]] tvinger drivisen bort fra land.
Polynjaer kan dannes gennem to hovedprocesser: gennem [[konvektion]] af varmt vand til overfladen,<ref name="snl"/> eller ved at [[katabatisk vind|katabatiske vinde]] eller [[havstrømme]] tvinger drivisen væk.

=== Ved smelting ===
Polynjaer kan oppstå [[termodynamisk]], ved at [[oppstrømning]] fører til at overflatevannet holdes på eller over [[frysepunkt]]et. Dette reduserer produksjonen av is eller kan stoppe den helt. Polynjaer dannet ved smelting på grunn av vertikaltransport av varmere vann kan holde seg opptil flere måneder.<ref name="snl"/>

=== Ved vind eller havstrømmer ===
[[Katabatisk vind|Katabatiske vinder]] eller [[havstrøm]]mer kan blåse eller drive isen vekk fra en [[kystlinje]] eller landfast is. Områder der slike polynjaer dannes har ofte høy produksjon av is og disse polynjaene fryser gjerne til relativt raskt.<ref name="snl"/>


== Økologi ==
== Økologi ==
[[File:North_Water_MODIS_2015-05-27.jpg|thumb|Polynjaen i den nordlige [[Baffinbukta]]]]
[[File:North_Water_MODIS_2015-05-27.jpg|thumb|Polynjaen i den nordlige [[Baffinbugten|Baffinbugt]]]]
[[File:Primary Productivity 6 14 2016.jpg|thumb|Konsentrasjon av [[planteplankton]] 14. juni 2016 i den nordlige [[Baffinbukta]]<ref>[http://go.nasa.gov/28ZZBc3 Worldview at NASA]</ref>]]
[[File:Primary Productivity 6 14 2016.jpg|thumb|Koncentration af [[planteplankton]] [[14. juni]] [[2016]] i Baffinbugten<ref>[http://go.nasa.gov/28ZZBc3 Worldview at NASA]</ref>]]
I området mellom [[Grønland]] og [[Canada]] dannes det en polynja i den nordlige [[Baffinbukta]] på samme sted og samme tidspunkt årlig. Siden livet kan tilpasse seg denne regelmessigheten, gjør denne typen polynjaer det mulig å overvintre for flere [[marine pattedyr]] som [[hvalross]], [[narhval]] og [[hvithval]].<ref>{{cite journal | last1 = Lewis | first1 = E. L. | display-authors = etal | year = 1996 | title = Springtime sensible heat, nutrients and phytoplankton in the Northwater Polynya, Canadian Arctic | url = | journal = Cont. Shelf Res. | volume = 16 | issue = | pages = 1775–1792 | doi=10.1016/0278-4343(96)00015-5}}</ref> Om våren kan [[plankton]] blomstre svært tidlig, noe som igjen gir næring til [[istorsk]] som spiller en viktig rolle i økosystemet. Det samme habitatet er et viktig næringsområde for millioner av sjøfugler, blant annet anslagsvis to tredjedeler av verdens bestand av [[alkekonge]]r og [[polarlomvi]]er.<ref>Gaston, A.J. 2002. Results of monitoring Thick-billed Murre populations in the eastern Canadian Arctic 1976-2000. Pp. 13-33. Canadian Wildlife Service, Occ. Paper 106.</ref><ref>Bâcle, J. 2000. [http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/s4/f2/dsk2/ftp03/MQ64314.pdf The physical oceanography of waters under the North Water Polynya]. McGill University.</ref>
I området mellem [[Grønland]] og [[Canada]] dannes der en polynja i [[Baffinbugten]] på samme sted og samme tidspunkt hvert år. Siden livet kan tilpasse sig denne regelmæssighed, gør denne typen polynjaer det muligt at overvintre for flere [[maritime pattedyr]] såsom [[hvalros]]sen, [[narhval]]en og [[hvidhval]]en.<ref>{{cite journal | last1 = Lewis | first1 = E. L. | display-authors = etal | year = 1996 | title = Springtime sensible heat, nutrients and phytoplankton in the Northwater Polynya, Canadian Arctic | url = | journal = Cont. Shelf Res. | volume = 16 | issue = | pages = 1775–1792 | doi=10.1016/0278-4343(96)00015-5}}</ref> Om foråret kan [[plankton]] blomstre tidligt, hvilket giver næring til [[istorsk]], som spiller en vigtig rolle i økosystemet. Det samme habitat er et vigtig næringsområde for millioner af havfugle, blandt andet anslagsvis to tredjedele af verdens bestand af [[søkonge]]r og [[polarlomvie]]r.<ref>Gaston, A.J. 2002. Results of monitoring Thick-billed Murre populations in the eastern Canadian Arctic 1976-2000. Pp. 13-33. Canadian Wildlife Service, Occ. Paper 106.</ref><ref>Bâcle, J. 2000. [http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/s4/f2/dsk2/ftp03/MQ64314.pdf The physical oceanography of waters under the North Water Polynya]. McGill University.</ref>


Polynjaer i [[McMurdo-sundet]] i [[Antarktis]] gir pingviner isfrie områder der de kan næring, så de er viktige for levedyktigheten til pingvinkolonien i [[Cape Royds]].<ref>
Polynjaer i [[McMurdo-sundet]] i [[Antarktis]] giver [[pingvin]]er isfrie områder, hvor de kan finde føde. Det er fx tilfælder for pingvinkolonien i [[Cape Royds]].<ref>
{{kilde www|url= http://nzetc.victoria.ac.nz//tm/scholarly/tei-Bio15Tuat03-t1-body-d5.html |tittel= Penguins in high latitudes |utgiver= NZETC |besøksdato=2016-12-09}}</ref>
{{kilde www|url= http://nzetc.victoria.ac.nz//tm/scholarly/tei-Bio15Tuat03-t1-body-d5.html |tittel= Penguins in high latitudes |utgiver= NZETC |besøksdato=2016-12-09}}</ref>


== Referanser ==
== Kildehenvisninger ==
<references/>
<references/>



Versionen fra 21. okt. 2017, 23:23

Kystnære polynjaer i Antarktis skyldes katabatisk vind
Narhval i en polynja ved Baffinbugten

En polynja (russisk: полынья, tr. polynja) er et stort hul is havisen omkring polerne.[1] Nogen polynjaer fryser til relativt hurtigt, mens andre kan eksistere i flere måneder.[2] Tidligere har enkelte polynjaer, som polynjaen i Weddellhavet (19741976) varet i flere år. [3] Netop denne polynja dukkede desuden op igen i 2016 og 2017.[4][5]

Ordet polynja er et låneord fra russisk полынья (polynja) og betyder "naturligt ishul". Ordet blev taget i brug af polarrejsende i 1800-tallet.[6][7]

Dannelse

Polynjaer kan dannes gennem to hovedprocesser: gennem konvektion af varmt vand til overfladen,[2] eller ved at katabatiske vinde eller havstrømme tvinger drivisen væk.

Økologi

Polynjaen i den nordlige Baffinbugt
Koncentration af planteplankton 14. juni 2016 i Baffinbugten[8]

I området mellem Grønland og Canada dannes der en polynja i Baffinbugten på samme sted og samme tidspunkt hvert år. Siden livet kan tilpasse sig denne regelmæssighed, gør denne typen polynjaer det muligt at overvintre for flere maritime pattedyr såsom hvalrossen, narhvalen og hvidhvalen.[9] Om foråret kan plankton blomstre tidligt, hvilket giver næring til istorsk, som spiller en vigtig rolle i økosystemet. Det samme habitat er et vigtig næringsområde for millioner af havfugle, blandt andet anslagsvis to tredjedele af verdens bestand af søkonger og polarlomvier.[10][11]

Polynjaer i McMurdo-sundet i Antarktis giver pingviner isfrie områder, hvor de kan finde føde. Det er fx tilfælder for pingvinkolonien i Cape Royds.[12]

Kildehenvisninger

  1. ^ W.J. Stringer and J.E. Groves. 1991. Extent of Polynyas in the Bering and Chukchi Seas
  2. ^ a b Inge Bryhni (2009-02-14). "polynja". Store norske leksikon. Hentet 2016-12-09.
  3. ^ Weddell Polynya, NASA, 1999
  4. ^ Skabelon:Kilde avis
  5. ^ Skabelon:Kilde avis
  6. ^ Sherard Osborn, Peter Wells and A. Petermann. 1866. Proceedings of the Royal Geographical Society of London, Vol 12 no 2 1867–1868 pp 92–113 On the Exploration of the North Polar Region
  7. ^ polynya, Merriam Webster Dictionary
  8. ^ Worldview at NASA
  9. ^ Lewis, E. L.; et al. (1996). "Springtime sensible heat, nutrients and phytoplankton in the Northwater Polynya, Canadian Arctic". Cont. Shelf Res. 16: 1775-1792. doi:10.1016/0278-4343(96)00015-5.
  10. ^ Gaston, A.J. 2002. Results of monitoring Thick-billed Murre populations in the eastern Canadian Arctic 1976-2000. Pp. 13-33. Canadian Wildlife Service, Occ. Paper 106.
  11. ^ Bâcle, J. 2000. The physical oceanography of waters under the North Water Polynya. McGill University.
  12. ^ "Penguins in high latitudes". NZETC. Hentet 2016-12-09.