Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel/juni 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopædi


Dagens skandinaviske artikel-arkiv for 2015
Januar - Februar - Marts - April - Maj - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - December

Dagens skandinaviske artikel-arkiv for 2014
Januar - Februar - Marts - April - Maj - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - December


Wikipedia:Dagens skandinaviske artikel - tidligere år

I dag er det lørdag, 27. april 2024; klokken er 05:34 (UTC)

Hvis dagens artikel på forsiden ikke viser dagens artikel for dagen i dag, så er det sandsynligvis fordi cachen ikke er opdateret korrekt.
Tryk på dette link for at opdatere forsiden til den korrekte dagens artikel.
Tryk på dette link for at gøre det samme for denne side.

Dagens skandinaviske artikel[rediger kildetekst]

Et arkiv over dagens skandinaviske artikler der blev vist på forsiden. Artiklerne følger en rotationsordning, da de andre skandinaviske Wikipediaer ikke skifter artikel hver dag:

Artiklerne kan hentes her[rediger kildetekst]

Skanwiki - dette er at foretrække, eftersom de her allerede ligger færdig-formaterede til brug på den danske wikipedia:


Hvis de ikke endnu ligger klar på Skanwiki, kan du gå direkte til disse steder:



1. juni

Haydn døde 31. mai 1809 - for 200 år siden

Joseph Haydn (1732-1809) var en østerriksk komponist, og en av de mest betydningsfulle, innovative og produktive komponistene i wienerklassisismen.

Det meste av sin karriere arbeidet han som hoffmusiker hos den velstående Esterházy-familien. Som orkester- og operaleder var det hans oppgave å sørge for ny musikk for familien. Haydn og orkesteret fulgte med familien under oppholdene på deres tre palasser, og var stort sett isolert fra andre komponister og fra tidens musikktrender. Han beskrev selv virkningen slik: «Jeg var avsondret fra verden, ingen i min nærhet kunne irritere meg og få meg til å tvile på meg selv, så jeg måtte bli original». Joseph Haydns bror Michael Haydn var også en komponist som var høyt verdsatt i sin tid. Både Joseph og Michael var nære venner av Mozart. Joseph var også lærer for Beethoven.

Haydn blir gjerne kalt både «symfoniens far» og «strykekvartettens far» på grunn av hans viktige bidrag i disse musikkformene. Han medvirket også til utviklingen av pianotrioen og sonateformen. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


2. juni

C64c

Commodore 64 er ei heimedatamaskin som vart laga av Commodore Business Machines og kom ut i september 1982. Med omtrent 30 millionar datamaskiner seld, var ikkje dette berre den mest suksessfulle av datamaskinene som var produsert i løpet av 80-talet, men den er også, den mest selde datamaskina gjennom tidene. Den hadde betre grafikk og lyd enn noka anna datamaskin frå den tida. Frå 1982 til Commodore gjekk konkurs i 1994 hadde Commodore 64 meir enn 10,000 utgjevne programvarer, inkludert programmeringsverktøy, kontorverktøy og spel.

Sjølv om ein skulle tru det motsette om ei maskin som er over 25 år gamal, er miljøet rundt C-64 framleis aktivt. Både hobbyprogrammerarar og vanlege brukarar samlast rundt ulike vevstader på internett for å dyrke miljøet vidare.

Då Commodore produserte C-64 på 80 talet, rekna ein ikkje med at levetida skulle halde over 20 år. Dei fleste maskinene har vist å likevel gjere det. Commodore 64 har blitt eit samlarobjekt for nostalgikarar. Ein kan og nytta ein emulator på pc-en for å køyre programvare og spel. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


3. juni

Giovanni Lorenzo Bernini – Självporträtt (1630-1635). Galleria Borghese, Rom.

Giovanni Lorenzo Bernini, född 7 december 1598 i Neapel, död 28 november 1680 i Rom, var en italiensk skulptör, arkitekt, målare och scendekoratör under barockepoken. Bernini föddes som son till Pietro Bernini, som var skulptör och verksam i staden. 1605 flyttade familjen Bernini till Rom, där Pietro snart fick i uppdrag att utföra en stor relief för basilikan Santa Maria Maggiore föreställande Jungfru Marie himmelsfärd. Berninis första projekt som arkitekt innebar att utforma en ny fasad till kyrkan Santa Bibiana i östra Rom. Den kyrka, som Bernini ansåg sig vara mest nöjd med, är Sant'Andrea al Quirinale (1658-1671) på Quirinalen. Berninis mest storslagna arkitektoniska verk är dock den ellipsformade Petersplatsen, fullbordad 1667, med sina fyrdubbla kolonnader. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


4. juni

Haydn døde 31. mai 1809 - for 200 år siden

Joseph Haydn (1732-1809) var en østerriksk komponist, og en av de mest betydningsfulle, innovative og produktive komponistene i wienerklassisismen.

Det meste av sin karriere arbeidet han som hoffmusiker hos den velstående Esterházy-familien. Som orkester- og operaleder var det hans oppgave å sørge for ny musikk for familien. Haydn og orkesteret fulgte med familien under oppholdene på deres tre palasser, og var stort sett isolert fra andre komponister og fra tidens musikktrender. Han beskrev selv virkningen slik: «Jeg var avsondret fra verden, ingen i min nærhet kunne irritere meg og få meg til å tvile på meg selv, så jeg måtte bli original». Joseph Haydns bror Michael Haydn var også en komponist som var høyt verdsatt i sin tid. Både Joseph og Michael var nære venner av Mozart. Joseph var også lærer for Beethoven.

Haydn blir gjerne kalt både «symfoniens far» og «strykekvartettens far» på grunn av hans viktige bidrag i disse musikkformene. Han medvirket også til utviklingen av pianotrioen og sonateformen. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


5. juni

C64c

Commodore 64 er ei heimedatamaskin som vart laga av Commodore Business Machines og kom ut i september 1982. Med omtrent 30 millionar datamaskiner seld, var ikkje dette berre den mest suksessfulle av datamaskinene som var produsert i løpet av 80-talet, men den er også, den mest selde datamaskina gjennom tidene. Den hadde betre grafikk og lyd enn noka anna datamaskin frå den tida. Frå 1982 til Commodore gjekk konkurs i 1994 hadde Commodore 64 meir enn 10,000 utgjevne programvarer, inkludert programmeringsverktøy, kontorverktøy og spel.

Sjølv om ein skulle tru det motsette om ei maskin som er over 25 år gamal, er miljøet rundt C-64 framleis aktivt. Både hobbyprogrammerarar og vanlege brukarar samlast rundt ulike vevstader på internett for å dyrke miljøet vidare.

Då Commodore produserte C-64 på 80 talet, rekna ein ikkje med at levetida skulle halde over 20 år. Dei fleste maskinene har vist å likevel gjere det. Commodore 64 har blitt eit samlarobjekt for nostalgikarar. Ein kan og nytta ein emulator på pc-en for å køyre programvare og spel. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


6. juni

Giovanni Lorenzo Bernini – Självporträtt (1630-1635). Galleria Borghese, Rom.

Giovanni Lorenzo Bernini, född 7 december 1598 i Neapel, död 28 november 1680 i Rom, var en italiensk skulptör, arkitekt, målare och scendekoratör under barockepoken. Bernini föddes som son till Pietro Bernini, som var skulptör och verksam i staden. 1605 flyttade familjen Bernini till Rom, där Pietro snart fick i uppdrag att utföra en stor relief för basilikan Santa Maria Maggiore föreställande Jungfru Marie himmelsfärd. Berninis första projekt som arkitekt innebar att utforma en ny fasad till kyrkan Santa Bibiana i östra Rom. Den kyrka, som Bernini ansåg sig vara mest nöjd med, är Sant'Andrea al Quirinale (1658-1671) på Quirinalen. Berninis mest storslagna arkitektoniska verk är dock den ellipsformade Petersplatsen, fullbordad 1667, med sina fyrdubbla kolonnader. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


7. juni

Buckingham Palace och Victoria Memorial. Denna huvudfasad från 1850 av Edward Blore, den östliga framsidan, gjordes om 1913 av Sir Aston Webb.

Buckingham Palace är den brittiska monarkens officiella residens i sv:London. Statsbesök och kungliga mottagningar hålls i palatset och det är även en stor turistattraktion. "Buckingham Palace" eller bara “The Palace’’ är en vanlig metonym som pressen använder för kungahusets pressuttalanden.

Under medeltiden var platsen där Buckingham Palace nu ligger en del av Manor of Ebury. Det hade flera kungliga ägare från Edvard Bekännaren och framåt och var även föremål för många fastighetsspekulationer (ett kryphål i Karl I:s avtal gjorde att området åter kunde komma i kungliga händer på 1700-talet). Föregångare till Buckingham Palace var Blake House, Goring House och Arlington House. Läs mer
se - historik


8. juni

Åkerhumle (Bombus pascuorum) med pollenkurv med pollen på bakfoten

Humler tilhører familien humler og bier, sammen med blant annet honningbier. Humler regnes som viktige for pollinering av mange planteslag.

Humler har tradisjonelt vært inndelt i to slekter: sosiale eller «ekte humler» og gjøk- eller snyltehumler. Hvor mange humlearter vi har i Norge, diskuteres blant de lærde, men det er vanlig å si at det er 33 arter i Norge.

De sosiale humlene danner samfunn med flere kaster, dronninger, arbeidere og hanner som har forskjellige oppgaver. Humlesamfunnet er som regel betydelig mindre enn vepsenes og bienes, og består ofte kun av noen få hundre individer. Et slikt samfunn varer bare ett år, til forskjell fra de samfunnene honningbier og maur danner, som varer i flere år. Det finnes imidlertid noen humlesamfunn som er flerårige. Disse humlene danner svermer på samme måte som biene. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


9. juni

Vokalfirkant for diftongane nytta i australsk engelsk.

Ein diftong eller eit tviljod er ein type vokal som skil seg frå dei meir kjende monoftongvokalane ved at ein i uttala sklid frå ein ljodlekk til ein annan i laupet av diftongen, medan det i monoftongen berre er ein ljodlekk som læt. Ein annan måte å seia det på er at ein diftong er ei fylgje av to vokalljod som høyrer til same staving.

Ofte skil ein mellom søkkande (eller fallande) og stigande diftongar. Somme språk skil mellom stutt og lang diftong. Nordsamisk er kjent for å skilja mellom lang, stutt og avsluttande vektlagd diftong, der sistnemnde særmerkjer seg ved at det er sistelekken som er lang.

I norsk skriftspråk er det særleg tre diftongar som førekjem – nemleg ei, øy og au. Andre diftongar, så som ai, oi og eu, førekjem t.d. i utrop og i lånord. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


10. juni

Cholariket när det var som störst

Choladynastin (சோழர் குலம்) var en tamilsk dynasti som härskade i första hand i södra Indien till 1200-talet e.Kr. Dynastin hade sitt ursprung i den bördiga floddalen vid Kaveri. Chola var på höjden av sin makt under 900- och 1000-talen. Under Rajaraja Chola I (Rajaraja den store) och hans son Rajendra Chola, höjde sig dynastin som en militär, ekonomisk och kulturell makt i Asien. Cholaterritorierna sträckte sig från Maldiverna i söder, och så långt norrut som till floden Ganges stränder i Bengalen. Cholas makt försvagades omkring 1300-talet då Pandyas och Hoysala växte i inflytande.

Choladynastin har lämnat efter sig ett arv som kvarstår i området än i modern tid. Deras gynnande av tamilsk litteratur och deras iver i att bygga tempel har frambringat några storverk i tamilsk arkitektur och poesi. Cholakungarna var ivriga byggare och föreställde sig templen i sina kungariken inte bara som platser för dyrkan utan även som centrum för ekonomisk aktivitet, som gynnade hela samhället. De inledde en centraliserad styrelseform och etablerade en disciplinerad byråkrati. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


11. juni

Åkerhumle (Bombus pascuorum) med pollenkurv med pollen på bakfoten

Humler tilhører familien humler og bier, sammen med blant annet honningbier. Humler regnes som viktige for pollinering av mange planteslag.

Humler har tradisjonelt vært inndelt i to slekter: sosiale eller «ekte humler» og gjøk- eller snyltehumler. Hvor mange humlearter vi har i Norge, diskuteres blant de lærde, men det er vanlig å si at det er 33 arter i Norge.

De sosiale humlene danner samfunn med flere kaster, dronninger, arbeidere og hanner som har forskjellige oppgaver. Humlesamfunnet er som regel betydelig mindre enn vepsenes og bienes, og består ofte kun av noen få hundre individer. Et slikt samfunn varer bare ett år, til forskjell fra de samfunnene honningbier og maur danner, som varer i flere år. Det finnes imidlertid noen humlesamfunn som er flerårige. Disse humlene danner svermer på samme måte som biene. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


12. juni

Vokalfirkant for diftongane nytta i australsk engelsk.

Ein diftong eller eit tviljod er ein type vokal som skil seg frå dei meir kjende monoftongvokalane ved at ein i uttala sklid frå ein ljodlekk til ein annan i laupet av diftongen, medan det i monoftongen berre er ein ljodlekk som læt. Ein annan måte å seia det på er at ein diftong er ei fylgje av to vokalljod som høyrer til same staving.

Ofte skil ein mellom søkkande (eller fallande) og stigande diftongar. Somme språk skil mellom stutt og lang diftong. Nordsamisk er kjent for å skilja mellom lang, stutt og avsluttande vektlagd diftong, der sistnemnde særmerkjer seg ved at det er sistelekken som er lang.

I norsk skriftspråk er det særleg tre diftongar som førekjem – nemleg ei, øy og au. Andre diftongar, så som ai, oi og eu, førekjem t.d. i utrop og i lånord. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


13. juni

Cholariket när det var som störst

Choladynastin (சோழர் குலம்) var en tamilsk dynasti som härskade i första hand i södra Indien till 1200-talet e.Kr. Dynastin hade sitt ursprung i den bördiga floddalen vid Kaveri. Chola var på höjden av sin makt under 900- och 1000-talen. Under Rajaraja Chola I (Rajaraja den store) och hans son Rajendra Chola, höjde sig dynastin som en militär, ekonomisk och kulturell makt i Asien. Cholaterritorierna sträckte sig från Maldiverna i söder, och så långt norrut som till floden Ganges stränder i Bengalen. Cholas makt försvagades omkring 1300-talet då Pandyas och Hoysala växte i inflytande.

Choladynastin har lämnat efter sig ett arv som kvarstår i området än i modern tid. Deras gynnande av tamilsk litteratur och deras iver i att bygga tempel har frambringat några storverk i tamilsk arkitektur och poesi. Cholakungarna var ivriga byggare och föreställde sig templen i sina kungariken inte bara som platser för dyrkan utan även som centrum för ekonomisk aktivitet, som gynnade hela samhället. De inledde en centraliserad styrelseform och etablerade en disciplinerad byråkrati. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


14. juni

{{{2}}}

Cornelis Vreeswijk , född 8 augusti 1937 i IJmuiden, Velsen, Noord-Holland, Nederländerna, död 12 november 1987 i Katarina församling, Stockholm, var en nederländsk-svensk trubadur, kompositör och poet som, efter sin död, kommit att anses som en av Sveriges största vistrubadurer tillsammans med Carl Michael Bellman och Evert Taube.

Cornelis Vreeswijk växte upp i Nederländerna, men vid tolv års ålder flyttade han och familjen till Sverige. Han slog igenom i Sverige under 1960-talet som vissångare, låtskrivare och skådespelare. Vreeswijk var produktiv ända fram till sin död, och utöver sina egna kompositioner spelade han bland annat in tolkningar av Carl Michael Bellman, Povel Ramel, Evert Taube och Lars Forssell. Han framförde även många konserter, och hans hårda turnéliv och privatliv var periodvis mycket stormigt. Med sina texter och sin musik blev han i Sverige en mycket folkkär vissångare.
se - historik


15. juni

Stortingsbygningen er tegnet av den svenske arkitekten E.V. Langlet og stod ferdig i 1866. Foto: John Erling Blad

Stortingsrepresentantene for perioden 2005–2009 har sin siste møteuke denne uken. Ved stortingsvalget 2005 den 12. september 2005 ble det valgt 169 representanter til Stortinget; fordelt på 61 til Ap, 38 til Frp, 23 til Høyre, 15 til SV, 11 til KrF, 11 til Sp og 10 til Venstre.

Ved valget i 2005 ble Stortinget utvidet med fire mandater, fra 165. Det ble valgt 150 distriktsmandater i tillegg til ett utjevningsmandat fra hvert fylke (i alt 19). Den gamle ordningen med åtte utjevningsmandater fordelt på hele riket falt da bort. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


16. juni

Fiskevær på Bogøya.

Fiskevær er ei busetjingsform som finst lang norskekysten frå Vestlandet til Finnmark, og som er mest utbreidd i Nord-Noreg frå Lofoten og nordover til Aust-Finnmark. Busetjingsforma er i hovudsak basert på fangst av sjødyr og fiske, den eldste næringsvegen som kan påvisast i Norden. Difor vert det også hevda at fiskeværet er den eldste busetjingsforma i dette området. Fiskeværet som busetjingsform kan sporast heilt attende til eldre steinalder.

Me har to typar fiskevær, det heilårsbusette fiskeværet med ein kombinasjon av jordbruk og fiske, og rorværet, med få fastbuande og eit folketal som varierer med sesongane. Opp gjennom historia har fiskeværet endra form, med større endringar i yngre steinalder då husdyrhald og jordbruk vart ein del av økonomien, og i mellomalderen, då tørrfisken vart handelsvare. Sams for alle fiskevær er at dei ligg ved gode, naturlege hamner og nær fiskeplassane. Båten har heile tida vore den viktigaste reiskapen for kontakt med omverda, og bygningane i fiskeværet har vore lagt slik til at tilkomsten til sjøen har vore lettast råd. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


17. juni

Elektrisk gatubelysning på S:t Eriksgatan 1930

Elektricitet i Stockholm för belysning utomhus har funnits sedan 1877, när Sommelius & kompanis oljefabrik vid Skeppsbron gjorde försök med belysning med hjälp av båglampor. Det första kommunala elektricitetsverket var Brunkebergsverket som började leverera 2x110 volt likström till Nedre Norrmalm den 1 september 1892. Sedan dess har elektrisk energi för Stockholm huvudsakligen producerats av ångkraft, men sedan 1918 även av vattenkraft och sedan 1963 med hjälp av kärnkraft.

Elektricitet med elverk och ledningsnät var den sista av fyra stora infrastrukturprojekt i Stockholm som kom igång under andra hälften av 1800-talet, en tidsepok som även kallas den industriella revolutionen. Det första var byggandet av ett gasverk, Klaragasverket (1853), det andra var ett vattenverk, Årstaverket (1861), det tredje var införandet av spårbunden kollektivtrafik med Stockholms Nya Spårvägs AB (1877) och det fjärde var Brunkebergs elektricitetsverk (1892). Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


18. juni

Stortingsbygningen er tegnet av den svenske arkitekten E.V. Langlet og stod ferdig i 1866. Foto: John Erling Blad

Stortingsrepresentantene for perioden 2005–2009 har sin siste møteuke denne uken. Ved stortingsvalget 2005 den 12. september 2005 ble det valgt 169 representanter til Stortinget; fordelt på 61 til Ap, 38 til Frp, 23 til Høyre, 15 til SV, 11 til KrF, 11 til Sp og 10 til Venstre.

Ved valget i 2005 ble Stortinget utvidet med fire mandater, fra 165. Det ble valgt 150 distriktsmandater i tillegg til ett utjevningsmandat fra hvert fylke (i alt 19). Den gamle ordningen med åtte utjevningsmandater fordelt på hele riket falt da bort. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


19. juni

Fiskevær på Bogøya.

Fiskevær er ei busetjingsform som finst lang norskekysten frå Vestlandet til Finnmark, og som er mest utbreidd i Nord-Noreg frå Lofoten og nordover til Aust-Finnmark. Busetjingsforma er i hovudsak basert på fangst av sjødyr og fiske, den eldste næringsvegen som kan påvisast i Norden. Difor vert det også hevda at fiskeværet er den eldste busetjingsforma i dette området. Fiskeværet som busetjingsform kan sporast heilt attende til eldre steinalder.

Me har to typar fiskevær, det heilårsbusette fiskeværet med ein kombinasjon av jordbruk og fiske, og rorværet, med få fastbuande og eit folketal som varierer med sesongane. Opp gjennom historia har fiskeværet endra form, med større endringar i yngre steinalder då husdyrhald og jordbruk vart ein del av økonomien, og i mellomalderen, då tørrfisken vart handelsvare. Sams for alle fiskevær er at dei ligg ved gode, naturlege hamner og nær fiskeplassane. Båten har heile tida vore den viktigaste reiskapen for kontakt med omverda, og bygningane i fiskeværet har vore lagt slik til at tilkomsten til sjøen har vore lettast råd. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


20. juni

Elektrisk gatubelysning på S:t Eriksgatan 1930

Elektricitet i Stockholm för belysning utomhus har funnits sedan 1877, när Sommelius & kompanis oljefabrik vid Skeppsbron gjorde försök med belysning med hjälp av båglampor. Det första kommunala elektricitetsverket var Brunkebergsverket som började leverera 2x110 volt likström till Nedre Norrmalm den 1 september 1892. Sedan dess har elektrisk energi för Stockholm huvudsakligen producerats av ångkraft, men sedan 1918 även av vattenkraft och sedan 1963 med hjälp av kärnkraft.

Elektricitet med elverk och ledningsnät var den sista av fyra stora infrastrukturprojekt i Stockholm som kom igång under andra hälften av 1800-talet, en tidsepok som även kallas den industriella revolutionen. Det första var byggandet av ett gasverk, Klaragasverket (1853), det andra var ett vattenverk, Årstaverket (1861), det tredje var införandet av spårbunden kollektivtrafik med Stockholms Nya Spårvägs AB (1877) och det fjärde var Brunkebergs elektricitetsverk (1892). Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


21. juni

De två militärblocken i Europa med det alliansfria Sverige i mitten

Sveriges utrikes- och säkerhetspolitik under kalla kriget utformades efter andra världskrigets slut med hänsyn till landets geografiska position mellan de två militärallianserna NATO och Warszawapakten; perioden täcker åren från 1945 till 1989. Vid en eventuell stormaktskonflikt ville landet, genom att vara alliansfri i fredstid vid en eventuell stormaktskonflikt ha möjlighet att vara neutralt. Genom olika politiska åtgärder ville man också göra en sådan neutralitetspolitik trovärdig. Sveriges mål om neutralitet var emellertid inte hinder för att föra en aktiv utrikespolitik, där de 1968 kritiserade Sovjetunionen för invasionen av Tjeckoslovakien. Mot slutet av 1960-talet skapades det också en politisk kris i förhållandet till USA med Sveriges kritik av USAs roll i Vietnamkriget. Andra viktiga händelser var baltutlämningen, flera spionaffärer, nedskjutningen av en svensk DC-3:a och påstådda och verkliga ubåtskränkningar av svenskt farvatten. Politiken som fördes under kalla kriget hade inverkan på Sveriges försvarssatsing där man baserade sig på en stor egenproduktion av vapensystem, och aktualiserade frågan om skaffa atomvapen. Läs mer
se - historik


22. juni

Johan Sverdrup, den første parlamentariske statsminister

Liste over Norges statsministre omfatter regjeringssjefer i Norge gjennom tidene. Titlene for disse har variert.

Selv om tittelen statsminister ble introdusert i 1814, fikk rollen sitt nåværende innhold gjennom reformer i 1873 og 1884. I 1873 avskaffet Oscar II stattholderembetet, og rollen som førstestatsråd ble omformet til en aktiv regjeringsleder: statsministeren. Elleve år senere, i 1884, knesatte det norske Stortinget prinsippet om parlamentarisme: at regjeringen skal utgå fra, eller ha støtte fra, et flertall i nasjonalforsamlingen.

Fra 1873 til 2007 har Norge hatt 34 statsministre. Elleve av dem har vært jurister, fire var lærere, fire var arbeidere, fire var agronomutdannet, tre var skipsredere, tre var økonomer, et par var bønder. Dertil kommer en kjøpmann, en offiser, en lensmann, en revisor, en lege og en teolog. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


23. juni

Tenortrombone

Trombone eller trekkbasun er eit messingblåseinstrument som kling mørkare enn ein trompet og lysare enn ein tuba. Ordet trombone kjem frå det italienske ordet tromba som tyder trompet og one som er eit suffiks for stor. Såleis tyder trombone stor trompet. Instrumentet har ulike namn på forskjellige språk, og finst omtalt i musikklitteraturen som posaune, sackbut eller sacbut, basun eller trekkbasun, tromba spezzata med meir. Trombonen har òg nokre aukenamn mellom musikarar, der dei mest brukte er «bone» og «binders». Trombone på fransk er òg ordet for binders.

Den klassiske trombonen vert brukt i moderne orkester som janitsjarkorps (medrekna militærkorps), brassband, storband og symfoniorkester. Han vert òg brukt i mindre besetningar som kammerorkester (trioar, kvartettar og kvintettar), og han vert brukt i grupper som speler swing, jazz, salsa og ska. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


24. juni

Mary av Teck

Mary av Teck, fullständigt namn Victoria Mary Augusta Louise Olga Pauline Claudine Agnes, född 26 maj 1867, död 24 mars 1953, var drottning av Storbritannien, Georg V:s gemål. Innan hennes make tillträdde tronen var hon hertiginna av York, hertiginna av Cornwall och prinsessa av Wales. Hon var från födseln prinsessa av Teck i Kungariket Württemberg. I familjen kallades hon May, efter sin födelsemånad.

Hennes far, som var av tysk härkomst, gifte in sig i den brittiska kungafamiljen och May föddes och växte upp i Storbritannien. 24 år gammal trolovades hon med tronföljaren prins Albert Victor, men sex veckor efter trolovningen avled han plötsligt i lunginflammation. Följande år förlovade hon sig med den nya tronföljaren, Albert Victors bror, Georg. Hon stödde sin make genom Första världskriget, hans sjukdom och de stora politiska förändringar som följde Första världskriget och framväxten av socialism och nationalism. Efter Georgs död 1936, efterträdde hennes äldsta son Edvard fadern, men till hennes förfäran så abdikerade sonen redan samma år för att gifta sig med en amerikan, Mrs. Wallis Simpson, som hade skilt sig två gånger tidigare. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


25. juni

Johan Sverdrup, den første parlamentariske statsminister

Liste over Norges statsministre omfatter regjeringssjefer i Norge gjennom tidene. Titlene for disse har variert.

Selv om tittelen statsminister ble introdusert i 1814, fikk rollen sitt nåværende innhold gjennom reformer i 1873 og 1884. I 1873 avskaffet Oscar II stattholderembetet, og rollen som førstestatsråd ble omformet til en aktiv regjeringsleder: statsministeren. Elleve år senere, i 1884, knesatte det norske Stortinget prinsippet om parlamentarisme: at regjeringen skal utgå fra, eller ha støtte fra, et flertall i nasjonalforsamlingen.

Fra 1873 til 2007 har Norge hatt 34 statsministre. Elleve av dem har vært jurister, fire var lærere, fire var arbeidere, fire var agronomutdannet, tre var skipsredere, tre var økonomer, et par var bønder. Dertil kommer en kjøpmann, en offiser, en lensmann, en revisor, en lege og en teolog. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


26. juni

Tenortrombone

Trombone eller trekkbasun er eit messingblåseinstrument som kling mørkare enn ein trompet og lysare enn ein tuba. Ordet trombone kjem frå det italienske ordet tromba som tyder trompet og one som er eit suffiks for stor. Såleis tyder trombone stor trompet. Instrumentet har ulike namn på forskjellige språk, og finst omtalt i musikklitteraturen som posaune, sackbut eller sacbut, basun eller trekkbasun, tromba spezzata med meir. Trombonen har òg nokre aukenamn mellom musikarar, der dei mest brukte er «bone» og «binders». Trombone på fransk er òg ordet for binders.

Den klassiske trombonen vert brukt i moderne orkester som janitsjarkorps (medrekna militærkorps), brassband, storband og symfoniorkester. Han vert òg brukt i mindre besetningar som kammerorkester (trioar, kvartettar og kvintettar), og han vert brukt i grupper som speler swing, jazz, salsa og ska. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik


27. juni

Mary av Teck

Mary av Teck, fullständigt namn Victoria Mary Augusta Louise Olga Pauline Claudine Agnes, född 26 maj 1867, död 24 mars 1953, var drottning av Storbritannien, Georg V:s gemål. Innan hennes make tillträdde tronen var hon hertiginna av York, hertiginna av Cornwall och prinsessa av Wales. Hon var från födseln prinsessa av Teck i Kungariket Württemberg. I familjen kallades hon May, efter sin födelsemånad.

Hennes far, som var av tysk härkomst, gifte in sig i den brittiska kungafamiljen och May föddes och växte upp i Storbritannien. 24 år gammal trolovades hon med tronföljaren prins Albert Victor, men sex veckor efter trolovningen avled han plötsligt i lunginflammation. Följande år förlovade hon sig med den nya tronföljaren, Albert Victors bror, Georg. Hon stödde sin make genom Första världskriget, hans sjukdom och de stora politiska förändringar som följde Första världskriget och framväxten av socialism och nationalism. Efter Georgs död 1936, efterträdde hennes äldsta son Edvard fadern, men till hennes förfäran så abdikerade sonen redan samma år för att gifta sig med en amerikan, Mrs. Wallis Simpson, som hade skilt sig två gånger tidigare. Läs mer
se - se svensk - diskussion - historik


28. juni

Karta över Hogland. Höjdkurvorna visar topografin med 30 meters mellanrum.

Hogland (tidigare även Högland, finska: Suursaari, estniska: Suursaar, tyska: Hochland, ryska: Гогланд, Gogland) är en rysk ö i centrala Finska viken. Ön har även historiskt tillhört Finland.

Hogland ligger på 27° ostlig längd, mellan 60° 00' 39" N och 60° 06' 18" N, cirka 40 km söder om det finländska fastlandet och 55 km norr om Estland. Ön hör till det ryska länet Leningrad oblast och ingår i distriktet Kingiseppski. Hogland är cirka 11 km lång och 1,5 - 3 km bred (den är smalast i norra änden). Ön består mest av kala klippor och gles barrskog. Landytan uppgår till ungefär 21 km² och cirka 14 hektar vatten som är fördelat på fyra sjöar. De fyra pucklarna, Pohjoiskorkia ("Nordhöjden", 113 m), Mäkiinpäällys ("Uppe på backen", 126 m), Haukkavuori ("Hökberget", 142 m) och Lounatkorkia ("Sydvästhöjden", 176 m) syns långt ut till havs.

På Mäkiinpäällys finns de två ryska triangelpunkterna, "Mäki-päälys", 60° 04' 27" N, 26° 58' 11" E och "Gogland, Z", 60° 05' 07" N, 26° 57' 40" E, som fungerar som knutpunkter mellan den norra och södra triangelkedjan som tillsammans bildar världsarvet Struves meridianbåge. Läs mer
se - historik


29. juni

Flere helleristninger, som disse fra Nordre Land, avspeiler hvilken betydning ville dyr har hatt for menneskene i Norge. Foto: John Erling Blad

Liste over pattedyr i Norge omfatter alle dyrearter med ville bestander på norsk territorium, inkludert Svalbard og Jan Mayen.

Pattedyrene lever i alle slags biotoper i Norge; fra bybakgårdene til breen, skoggrensa til det karrige skjæret. Husmus og brunrotte er fullstendig knyttet til menneske. Også rødrev og grevling er vanlig i byer. Flere arter trives best i landbrukets kulturlandskap, som for eksempel vånd, rådyr, rødrev, grevling og piggsvin. Mange av de større pattedyrene, som elg, hjort, brunbjørn, ulv, gaupe, mår og bever, har sin hovedutbredelse i barskog og blandingsskog, noe som er med på å underbygge den utbredte forestillingen om at «ville dyr lever i skogen».

Rein, lemen, jerv og røyskatt er dyr som har sin hovedutbredelse på fjellet, det vil si over tregrensa, eller i vierbåndet opp mot tregrensa. Oteren er et kystdyr, som både trives i havet og langs strandkanten. Noen av de sjølevende pattedyrene har sin hovedutbredelse ut mot det åpne havet (som havert), mens nise og steinkobbe er kystnære. Vågehvalhunnene kan trekke inn i fjordene, men de fleste hvalene lever langt ute fra kysten. Les mer…
se - se norsk - diskussion - historik


30. juni

Oselvar med sprisegl

Oselvar er namn på ein klinkbygd sørvestlandsk båttype som har vore svært utbreidd i ytre strok av Hordaland.

Båttypen har hatt ei utvikling som går fleire tusen år attende i tid og oselvaren viser tydelege likskapstrekk med både ein rekonstruksjon av Halsnøybåten (ca. år 300 e. Kr.) og Gokstadfæringen (ca. 900 e. Kr.). Frå tidlig på 1500-talet og fram til 1860 vart båttypen eksportert til Shetland og Orknøyane.

Oselvaren vert i dag også nytta til konkurransesegling. Båten har ikkje vekt i botnen eller kjøl og vert berre balansert ved at mannskapet er levande ballast. I frisk vind må dei lena overkroppen ut over ripa og seglinga vert utfordrande og for nokon sopass krevjande at dei kollseglar. Les meir …
se - se norsk - diskussion - historik