Bruger:Palnatoke/Tegnebrættet/K2
.jpg)
Foto: kremlin.ru
Liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform er en oversikt over ordener, medaljer og ferdighetsmerker som er godkjent av Forsvaret til bruk på norsk militær uniform. Oversikten følger den gruppering og rekkefølge som ble fastsatt av Forsvarssjefen i direktiv av 30. september 2009.[1] [2] Utmerkelsene i gruppe 1 er de samme som er rangert ved kongelig resolusjon, senest i 2007.[3] Oversikten omfatter både militære og sivile utmerkelser, av både statlig og privat karakter. En rekke eldre medaljer, der det ikke lenger er noen mottagere i live, er ikke med i oversikten. Det gjelder for eksempel Sydpolsmedaljen, Fram-medaljen, 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906. Selv om oversikten gjelder bruk på norsk militær uniform, er oversikten samtidig den mest omfattende offisielle rangering av utmerkelser i norsk sammenheng. Forsvarssjefens direktiv legger opp til et «harmonisert regelverk hvor rekkefølgen av dekorasjoner er uavhengig av etat.»[1]
Bakgrunn[redigér | rediger kildetekst]
Behovet for en innbyrdes rangering av norske utmerkelser vokste fram etter andre verdenskrig, da det både ble innstiftet flere nye utmerkelser og dekorering fant sted i et omfang man ikke tidligere hadde sett. Det var likevel først i Statskalenderen for året 1960 at en innbyrdes rangering av 19 norske utmerkelser, militære så vel som sivile, for første gang ble offentliggjort.[4] Dette er utmerkelser som etter dagens system tilhører gruppe 1, det vil si dekorasjoner godkjent av kongen. Etter 1960 er noen dekorasjoner ikke lenger aktuelle, da det ikke finnes noen innehavere i live, og flere nye utmerkelser har kommet til.
Den største forskjellen mellom rangeringene av 1960 og 2009 er at i 1960 ble Borgerdådsmedaljens to valører innpasset på hvert sitt trinn i systemet, mens direktivet av 2009 har medaljen på ett sted, selv om det ikke lenger finnes levende innehavere av denne medaljen og regjeringen i 2004 bestemte at den ikke lenger skal deles ut. Videre har to krigsmedaljer byttet plass i rangeringen: Etter nåværende regler rangerer Haakon VIIs Frihetskors foran St. Olavsmedaljen med ekegren, mens forholdet er omvendt i rangeringssystemet av 1960.
Bæremåte[redigér | rediger kildetekst]
Utmerkelser bæres i Norge på venstre side av brystet, med unntak av høyere grader av ordener, som bæres i bånd over skulderen eller om halsen. Ordensstjerner plasseres også på venstre side. Til daglig bæres båndstriper på militær uniform, mens ordenstegn og medaljer bæres ved høytidelige anledninger. Stadig tjenestegjørende forsvarspersonell har kun tillatelse til å bære de dekorasjoner som Forsvaret til enhver tid godkjenner til uniformsbruk, mens personell som ikke lenger tjenestegjør i Forsvaret har tillatelse til å bære de dekorasjoner som var tillatt da de gikk ut av tjeneste og i den rekkefølge som da gjaldt.[5]
Rangeringssystemet av 2009[redigér | rediger kildetekst]
Forsvarssjefens rangering av utmerkelser godkjent til bruk på militær uniform deler utmerkelsene inn i sju grupper.
Gruppe 1: Dekorasjoner godkjent av H.M. Kongen[redigér | rediger kildetekst]
Foto: KEN
.jpg)
Foto: Håkon Dahlmo
Foto: KEN
Foto: KEN
Foto: KEN
Foto: KEN
Utmerkelsene i gruppe 1 utgjør den norske stats offisielle utmerkelser. Her finnes de to norske ordener, kongelige medaljer, sivile fortjenstmedaljer, krigsmedaljer og andre medaljer i Forsvaret, samt etatsmedaljer for politietaten og Sivilforsvaret. I noen tilfeller har en og samme av Forsvarets medaljer flere varianter. Disse er likeverdige i rang, men har likevel en innbyrdes fastsatt rekkefølge variantene imellom.
De fleste av dekorasjonene i gruppe 1 tildeles stadig. Tildeling av andre dekorasjoner i gruppen, som eksempelvis Antarktismedaljen, Den norske Koreamedalje eller Kong Olav Vs 100-årsmedalje, skjedde i forbindelse med enkelthendelser. For andre dekorasjoner, som Medaljen for borgerdåd, er tildeling innstilt.
I gruppe 1 finnes en rekke krigsdekorasjoner, opprinnelig innført for belønning av innsats under andre verdenskrig. Tre av disse, Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, ble i 2009–2010 gjenopptatt for innsats i senere væpnede konflikter Norge har deltatt i.[6][7]
Gruppe 2: Dekorasjoner tildelt av utenlandske statsoverhoder[redigér | rediger kildetekst]
Utenlandske ordener, dekorasjoner og medaljer tildelt av andre lands statsoverhode bæres i henhold til bæretillatelse. Ved Det kongelige hoff bæres utenlandske utmerkelser i rekkefølge der britiske utmerkelser følger etter norske, deretter danske, finske, islandske og svenske.[8] Forøvrig bæres utmerkelser i rekkefølge etter landenes navn på fransk. I nærvær av fremmed lands statsoverhode endres denne regelen slik at utmerkelsene fra statsoverhodets land bæres foran utmerkelser fra andre land. Hoffets rekkefølge anses som retningsgivende for andre. Forsvarets direktiv for bæring av dekorasjoner på uniform følger de samme prinsippene.[1]
Eksempler på rekkefølge av fortjenstordener og utmerkelser tildelt nordmenn i diplomatisk og militær sammenheng av utenlandske statsoverhoder i nordiske land og noen NATO-land (listen er ikke uttømmende):
- Order of the British Empire, Storbritannia
- Dannebrogordenen, Danmark
- Finlands hvite roses orden, Finland
- Finlands løves orden, Finland
- Den islandske falkeorden, Island
- Nordstjerneordenen, Sverige
- Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Tyskland (fransk: Allemagne)
- Leopoldsordenen, Belgia (fransk: Belgique)
- Isabella den katolskes orden, Spania, (fransk: Espagne)
- Terra Mariana-korsets orden, Estland (fransk: Estonie)
- Ørnekorsets orden, Estland (fransk: Estonie)
- Legion of Merit, USA, (fransk: États-Unis d'Amérique)
- Æreslegionen, Frankrike (fransk: France)
- Den nasjonale fortjenstorden, Frankrike (fransk: France)
- Republikken Italias fortjenstorden, Italia (fransk: Italie)
- Storhertug Gediminas av Litauens orden, Litauen (fransk: Lituanie)
- Eikekroneordenen, Luxembourg (fransk: Luxembourg)
- Oranje-Nassau-ordenen, Nederland, (fransk: Pays-Bas)
- Ordenen Polonia Restituta, Polen (fransk: Pologne)
- Republikken Polens fortjenstorden, Polen (fransk: Pologne)
- Avizordenen, Portugal (fransk: Portugal)
Gruppe 3: Dekorasjoner tildelt av FN, NATO, EU og tilsvarende[redigér | rediger kildetekst]
Foto: Rémi Stosskopf
Norsk militært personell har siden slutten av 1940-tallet deltatt i omkring 50 internasjonale operasjoner i regi av FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner. FN ga i 1948 mandat til sin første fredsbevarende operasjon, UNTSO, men organisasjonens første medalje, FNs Koreamedalje, ble innstiftet i 1950.[9] I 1959 innstiftet FNs generalsekretær en permanent medalje, FN-medaljen, der selve medaljen er identisk, men der medaljebåndet skifter for hver operasjon.[10] Etterhvert har andre organisasjoner, som NATO, EU, OSSE og andre spesialiserte organisasjoner som Multinational Force and Observers, fulgt en tilsvarende praksis med egne operasjonsmedaljer. Det norske Forsvaret oppgir 46 ulike medaljer godkjent for bruk på norsk militær uniform. Medaljene bæres i rekkefølge med medaljen for eldste operasjon først, fulgt av medaljene for nyere operasjoner.[1][11]
Følgende medaljer er godkjent og bæres i nevnte rekkefølge:
- FN-medaljen UNTSO
- FN-medaljen UNMOGIP
- FNs Koreamedalje
- FNs ekspedisjonskorpsmedalje
- FN-medaljen UNOGIL
- FN-medaljen ONUC
- FN-medaljen UNYOM
- FN-medaljen UNHQ
- FN-medaljen UNIFIL
- Multinational Force and Observers-medaljen
- FN-medaljen UNIIMOG
- FN-medaljen UNAVEM
- FN-medaljen UNTAG
- FN-medaljen UNIKOM
- FN-medaljen MINURSO
- FN-medaljen ONUSAL
- FN-medaljen UNPROFOR-UNPF
- FN-medaljen UNTAC
- FN-medaljen UNOSOM
- NATO-medaljen for det tidligere Jugoslavia
- TIPH-medaljen
- FN-medaljen ONUMOZ
- FN-medaljen UNSSM
- FN-medaljen UNMIBH
- FN-medaljen UNMOP
- FN-medaljen UNTAES
- FN-medaljen UNPREDEP
- Multinational Advisory Police Element-medaljen
- FN-medaljen MINUGUA
- FN-medaljen UNPSG
- FN-medaljen UNOMSIL-UNAMSIL
- NATO-medaljen for Kosovo
- FN-medaljen UNMIK
- FN-medaljen UNAMET-UNTAET-UNMISET
- FN-medaljen MONUC
- FN-medaljen UNMEE
- NATO-medaljen for FYROM
- Artikkel 5 NATO-medaljen for Operasjon Eagle Assist
- Artikkel 5 NATO-medaljen for Operasjon Active Endeavour
- NATOs fortjenstmedalje
- Ikke-artikkel 5 NATO-medaljen for Balkan
- Ikke-artikkel 5 NATO-medaljen for ISAF-operasjonen i Afghanistan
- FN-medaljen UNMIL
- Ikke-artikkel 5 NATO-medaljen for treningsmisjonen i Irak
- FN-medaljen UNMIS
- FN-medaljen MINURCAT
Gruppe 4: Andre norske dekorasjoner[redigér | rediger kildetekst]
Gruppen omfatter utmerkelser tildelt av private norske organisasjoner, så vel som utmerkelser innstiftet av Forsvaret, men som mangler kongelig godkjennelse. Det er to slike militære utmerkelser uten kongelig godkjennelse: Militærkorset med sverd og Militærkorset, begge innført av forsvarssjefen.
Rekkefølgen i denne gruppen er bestemt av utmerkelsenes alder, der eldste medalje rangerer først, nyeste sist.[1]
Gruppe 5: Andre utenlandske dekorasjoner[redigér | rediger kildetekst]
Utenlandske utmerkelser som ikke faller inn under noen av gruppene foran kan godkjennes til bruk på norsk militær uniform etter søknad. Utmerkelsene bæres i rekkefølge etter landet, i samme ordning som for utmerkelsene i gruppe 2, det vil si britiske, danske, finske, islandske og svenske utmerkelser og deretter utmerkelser etter landenes navn på fransk. Innen hvert land bæres utmerkelsene i rekkefølge med eldste dekorasjon først etterfulgt av yngre i kronologisk følge.[1]
Følgende utenlandske utmerkelser er nevnt som tillatt benyttet:[12]
- Gulfmedaljen, Storbritannia
- Den islandske kriseresponsmedaljen, Island
- International Force East Timor-medaljen, Australia
- Frigjøringsmedaljen, Kuwait
- Medaljen for frigjøring av Kuwait, Saudi-Arabia
Gruppe 6: Militære ferdighetsmerker[redigér | rediger kildetekst]
Rekkefølgen av militære ferdighetsmerker er fastsatt ved tradisjon.[1] Tidligere kunne båndstriper for det enkelte ferdighetsmerke bæres på uniform, men dette ble fra 1. januar 2008 endret slik at tjenestegjørende personell kun bærer båndspenne for skyting og båndspenne for feltsport i stedet for de enkelte ferdighetsmerker.[1] Selve medaljene er ikke lenger tillatt båret, kun båndstriper, etter nærmere regler for kvalifikasjon.[13]
De militære ferdighetsmerkene er:
- Det militære skarpskyttermerke
- Det militære marsjmerke
- Det militære skimerke
- Infanterimerket
- Feltidrettsmerket
- Det militære femkampmerket
Gruppe 7: Sivile ferdighetsmerker[redigér | rediger kildetekst]
Foto: KEN
De sivile ferdighetsmerkene skal bæres i rekkefølge etter innstiftelsesdato.[1]
- Det frivillige Skyttervesens dugleiksmerke
- Norges idrettsforbunds idrettsmerke
- Norges Svømmeforbunds «Den store havhesten»
- Norges Skytterforbunds NAIS-merke
- Skyttermerket
Utenlandske ferdighetsmerker[redigér | rediger kildetekst]
Utenlandske militære og sivile ferdighetsmerker er vanligvis ikke tillatt benyttet på norsk militær uniform, med mindre det er søkt og gitt tillatelse til dette.[1] Slike ferdighetsmerker rangerer da helt sist, etter alle andre utmerkelser og ferdighetsmerker.
Følgende utenlandske ferdighetsmerke er nevnt:[14]
Referanser[redigér | rediger kildetekst]
Litteratur[redigér | rediger kildetekst]
- Oversikt over norske sivile og militære utmerkelser i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009
[[Kategori:Norske militære utmerkelser]] [[Kategori:Norske utmerkelser]] [[Kategori:Lister|Dekorasjoner]] [[Kategori:Lister over dekorasjoner]] [[Kategori:Uniform]]
- ^ a b c d e f g h i j Direktiv for bæring og bruk av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret, Forsvarssjefen, 30. september 2009.
- ^ Gruppering og rangering av de enkelte dekorasjoner framkommer også i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.
- ^ «Norske dekorasjoner», kongehuset.no, besøkt 21. november 2009.
- ^ «Norske dekorasjoner i rekkefølge», Norges statskalender for året 1960, Oslo: Aschehoug, 1960, sp. 1783–1784.
- ^ «Bæring av dekorasjoner», Forsvaret.
- ^ «Krigskorset gjeninnføres», Forsvarsdepartementet, pressemelding nr. 32/2009, 26. juni 2009.
- ^ «Medaljer for spesiell innsats», Forsvarsdepartementet, 10. desember 2010.
- ^ Sven Gj. Gjeruldsen og Egil Vindorum: Retningslinjer for ordener og medaljer, Oslo: Det kongelige hoff, 2005.
- ^ Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 202.
- ^ Lawrence H. Borts: United Nations Medals and Missions. Medals and Ribbons of the United Nations, Fountain Inn: MOA Press, 1998.
- ^ «Dekorasjoner tildelt av FN, Nato, EU, OSSE og tilsvarende», f-xtra, nr. 1, 2009, s. 5–8, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.
- ^ Se: Eksempler på andre utenlandske dekorasjoner (Gruppe 5) i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.
- ^ John Monn: «Takk og farvel!», Sjekkposten, nr. 2, 2008, s. 11.
- ^ «Utenlandske ferdighetsmerker», f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.