Ruslands føderale enheder

Fra Wikipedia, den frie encyklopædi

Rusland er en føderation, som består af 85 føderale enheder[1] (russisk: субъект(ы); udtale: subjEkty, ental subjEkt) af vidt forskellige størrelser og indbyggerantal. Opbygningen er i hovedsagen en videreførelse af systemet, der eksisterede i Sovjetunionen. Da den nuværende russiske forfatning blev vedtaget i 1993, var der 89 enheder; nogle af disse er siden blevet slået sammen, så der nu er 85 enheder. Der er planer om flere sammenlægninger i fremtiden. Enhederne betegnes enten som en republik, oblast, kraj, autonom oblast, autonom okrug eller føderal by, men har i teorien samme grad af selvstyre. Hver af disse enheder har deres egen leder, deres eget lokale parlament samt to repræsentanter i føderationsparlamentets førstekammer Føderationsrådet.

Lederen (guvernør eller præsident) af enhederne blev indtil 2004 valgt lokalt, men den russiske føderale regering under præsident Vladimir Putin har efter terrorangrebet i Beslan i 2004 forfulgt en politik, der efterstræber en mere centraliseret magtstruktur, hvilket har medført, at lederne nu bliver udpeget centralt. De skal stadig godkendes af det lokale parlament. Enhederne er underinddelt i en række mindre enheder under betegnelsen 1) rajon (районы), 2) bosætninger (områder af bymæssig karakter) og 3) byer.

De 85 føderale enheder er igen samlet i ni regionale føderationsdistrikter (russisk: Федеральные округа Российской Федерации, tr. Federalnyje okruga Rossijskoj Federatsii), som blev oprettet i 2000 for at styrke den føderale regerings kontrol over regionerne. Føderationsdistrikter har intet parlament, og lederen er direkte udpeget af føderationspræsidenten. Føderationsdistrikterne har hovedsageligt som formål at overse føderationselementerne for den føderale regering.

Endelig er de 85 føderale enheder også samlet i 12 økonomiske regioner, som deler en fælles overordnet økonomisk politik og statistisk dataindsamling.

Enheder i den russiske føderation

21 republikker (russisk: республики, tr. respubliki; ental республика, tr. respublika) — i udgangspunktet selvstændig, med ret til at træde ud af føderationen. Hver republik har sin egen forfatning, en præsident og et parlament. Føderationen har ansvaret for udenrigspolitikken. Hver republik er ment til at være hjemsted for en eller flere etniske minoriteter.
46 oblaster (dansk: ~ provinser) (russisk: области, tr. oblasti; ental область, tr. oblast) — den mest udbredte enhed, med føderalt udnævnt guvernør og en lokalt valgt myndighed.
9 krajer (dansk: ~ territorier) (russisk: края, tr. kraja; ental край, tr. kraj) — meget lig oblaster , men ligger ofte i periferien, og er tyndt befolket.
1 autonom oblast (russisk: автономная область, tr. avtonomnaja oblast).
4 autonome okruger (russisk: автономные округа, tr. avtonomnyje okruga; ental автономный округ, tr. avtonomnyj okrug) — mere selvstyre end i oblaster, men mindre end republikker. Sædvanligvis med en stor eller dominerende etnisk minoritet.
3 føderale byer (russisk: федеральные города, tr. federalnyje goroda; ental федеральный город, tr. federalnyj gorod) — storbyer, der har regionsstatus.

I 2004 startede et forløb hvor flere af disse mindre enheder blev slået sammen til større krajer.

Administrativt kort over den russiske føderation

Russiske føderale enheder efter kode
Russiske føderale enheder efter kode

Hver enhed har en numerisk kode (ISO 3166-2:RU) på to- eller tre bogstaver. Disse koder spænder fra 01 til 92. selvom ni af dem (41. 59. 75. 80. 81. 82. 84. 85. og 88) ikke længere er i brug pga. sammenlægninger.

Føderale enheder

Kode Navn Hovedstad/administrative center
(Største by hvis der ikke er nogen hovedstad)
Flag Våbenskjold Føderalt distrikt Økonomiske region Areal (km²)[2] Befolkningstal[3]
01 Republikken Adygejen Majkop Sydlige distrikt Nordkaukasus 7.600 447.109
02 Republikken Basjkortostan Ufa Volga Ural 143.600 4.104.336
03 Republikken Burjatien Ulan-Ude Sibirien Østsibirien 351.300 981.238
04 Republikken Altai Gorno-Altajsk Sibirien Vestsibirien 92.600 202.947
05 Republikken Dagestan Makhatjkala Nordkaukasien Nordkaukasus 50.300 2.576.531
06 Republikken Ingusjien Magas
(Største by: Nazran)
Nordkaukasien Nordkaukasus 4.000 467.294
07 Republikken Kabardino-Balkarien Naltsjik Nordkaukasien Nordkaukasus 12.500 901.494
08 Republikken Kalmykien Elista Sydlige distrikt Volga 76.100 292.410
09 Republikken Karatjajevo-Tjerkessien Tjerkessk Nordkaukasien Nordkaukasus 14.100 439.470
10 Republikken Karelija Petrozavodsk Nordvestlige distrikt Nordlige region 172.400 716.281
11 Republikken Komi Syktyvkar Nordvestlige distrikt Nordlige region 415.900 1.018.674
12 Republikken Marij El Josjkar-Ola Volga Volga-Vjatka 23.200 727.979
13 Republikken Mordovija Saransk Volga Volga-Vjatka 26.200 888.766
14 Republikken Sakha Jakutsk Fjernøsten Fjernøsten 3.103.200 949.280
15 Republikken Nordossetien Vladikavkaz Nordkaukasien Nordkaukasus 8.000 710.275
16 Republikken Tatarstan Kazan Volga Volga 68.000 3.779.265
17 Republikken Tuva Kyzyl Sibirien Østsibirien 170.500 305.510
18 Republikken Udmurtien Izhevsk Volga Ural 42.100 1.570.316
19 Republikken Khakasien Abakan Sibirien Østsibirien 61.900 546.072
20 Republikken Tjetjenien Grosnij Nordkaukasien Nordkaukasus 15.300 1.103.686
21 Republikken Tjuvasjien Tjeboksary Volga Volga-Vjatka 18.300 1.313.754
22 Altaj kraj Barnaul Sibirien Vestsibirien 169.100 2.607.426
92 Zabajkalskij kraj Tjita Sibirien Østsibirien 431.500 1.155.346
91 Kamtjatka kraj Petropavlovsk-Kamtjatskij Fjernøsten Fjernøsten 472.300 358.801
23 Krasnodar kraj Krasnodar Sydlige distrikt Nordkaukasus 76.000 5.125.221
24 Krasnojarsk kraj Krasnojarsk Sibirien Østsibirien 2.339.700 2.966.042
90 Perm kraj Perm Volga Ural 160.600 2.819.421
25 Primorskij kraj Vladivostok Fjernøsten Fjernøsten 165.900 2.071.210
26 Stavropol kraj Stavropol Nordkaukasien Nordkaukasus 66.500 2.735.139
27 Khabarovsk kraj Khabarovsk Fjernøsten Fjernøsten 788.600 1.436.570
28 Amur oblast Blagovesjtjensk Fjernøsten Fjernøsten 363.700 902.844
29 Arkhangelsk oblast Arkhangelsk Nordvestlige distrikt Nordlige region 587.400 1.336.539
30 Astrakhan oblast Astrakhan Sydlige distrikt Volga 44.100 1.005.276
31 Belgorod oblast Belgorod Centrale distrikt Centrale Sortjord 27.100 1.511.620
32 Brjansk oblast Brjansk Centrale distrikt Centrale region 34.900 1.378.941
33 Vladimir oblast Vladimir Centrale distrikt Centrale region 29.000 1.523.990
34 Volgograd oblast Volgograd Sydlige distrikt Volga 113.900 2.699.223
35 Vologda oblast Vologda
(Største by: Tsjerepovets)
Nordvestlige distrikt Nordlige region 145.700 1.269.568
36 Voronezj oblast Voronezj Centrale distrikt Centrale Sortjord 52.400 2.378.803
37 Ivanovo oblast Ivanovo Centrale distrikt Centrale region 21.800 1.148.329
38 Irkutsk oblast Irkutsk Sibirien Østsibirien 767.900 2.581.705
39 Kaliningrad oblast Kaliningrad Nordvestlige distrikt Kaliningrad 15.100 955.281
40 Kaluga oblast Kaluga Centrale distrikt Centrale region 29.900 1.041.641
42 Kemerovo oblast Kemerovo
(Største by: Novokuznetsk)
Sibirien Vestsibirien 95.500 2.899.142
43 Kirov oblast Kirov Volga Volga-Vjatka 120.800 1.503.529
44 Kostroma oblast Kostroma Centrale distrikt Centrale region 60.100 736.641
45 Kurgan oblast Kurgan Ural Ural 71.000 1.019.532
46 Kursk oblast Kursk Centrale distrikt Centrale Sortjord 29.800 1.235.091
47 Leningrad oblast Største by: Gattjina[a] Nordvestlige distrikt Nordvestlige region 84.500 1.669.205
48 Lipetsk oblast Lipetsk Centrale distrikt Centrale Sortjord 24.100 1.213.499
49 Magadan oblast Magadan Fjernøsten Fjernøsten 461.400 182.726
50 Moskva oblast Største by: Balashikha[b] Centrale distrikt Centrale region 45.900 6.618.538
51 Murmansk oblast Murmansk Nordvestlige distrikt Nordlige region 144.900 892.534
52 Nizjnij Novgorod oblast Nizjnij Novgorod Volga Volga-Vjatka 76.900 3.524.028
53 Novgorod oblast Velikij Novgorod Nordvestlige distrikt Nordvestlige region 55.300 694.355
54 Novosibirsk oblast Novosibirsk Sibirien Vestsibirien 178.200 2.692.251
55 Omsk oblast Omsk Sibirien Vestsibirien 139.700 2.079.220
56 Orenburg oblast Orenburg Volga Ural 124.000 2.179.551
57 Orjol oblast Orjol Centrale distrikt Centrale region 24.700 860.262
58 Pensa oblast Pensa Volga Volga 43.200 1.452.941
60 Pskov oblast Pskov Nordvestlige distrikt Nordvestlige region 55.300 760.810
61 Rostov oblast Rostov ved Don Sydlige distrikt Nordkaukasus 100.800 4.404.013
62 Rjasan oblast Rjasan Centrale distrikt Centrale region 39.600 1.227.910
63 Samara oblast Samara Volga Volga 53.600 3.239.737
64 Saratov oblast Saratov Volga Volga 100.200 2.668.310
65 Sakhalin oblast Juzjno-Sakhalinsk Fjernøsten Fjernøsten 87.100 546.695
66 Sverdlovsk oblast Jekaterinburg Ural Ural 194.800 4.486.214
67 Smolensk oblast Smolensk Centrale distrikt Centrale region 49.800 1.049.574
68 Tambov oblast Tambov Centrale distrikt Centrale Sortjord 34.300 1.178.443
69 Tver oblast Tver Centrale distrikt Centrale region 84.100 1.471.459
70 Tomsk oblast Tomsk Sibirien Vestsibirien 316.900 1.046.039
71 Tula oblast Tula Centrale distrikt Centrale region 25.700 1.675.758
72 Tjumen oblast Tjumen Ural Vestsibirien 1.435.200 3.264.841
73 Uljanovsk oblast Uljanovsk Volga Volga 37.300 1.382.811
74 Tjeljabinsk oblast Tjeljabinsk Ural Ural 87.900 3.603.339
76 Jaroslavl oblast Jaroslavl Centrale distrikt Centrale region 36.400 1.367.398
77 Moskva Centrale distrikt Centrale region 1.100 10.382.754
78 Skt. Petersborg Nordvestlige distrikt Nordvestlige region 1.439 4.662.547
79 Jødiske autonome oblast Birobidzhan Fjernøsten Fjernøsten 36.000 190.915
83 Nenets autonome okrug Narjan-Mar Nordvestlige distrikt Nordlige region 176.700 41.546
86 Khanty-Mansij autonome okrug Khanty-Mansijsk
(Største by: Surgut)
Ural Vestsibirien 523.100 1.432.817
87 Tjukotskij autonome okrug Anadyr Fjernøsten Fjernøsten 737.700 53.824
89 Jamalo-Nenets autonome okrug Salekhard
(Største by: Novy Urengoy)
Ural Vestsibirien 750.300 507.006

a. ^ Ifølge artikel 13 i Leningrad oblasts forfatning, så ligger oblastens administrative center i byen St. Petersborg. Men på trods af dette så er Sankt Petersborg ikke oblastens officielle administrative center.

b. ^ Ifølge artikel 13 i Moskva oblasts forfatning, så ligger oblastens administrative center i byen Moskva og i resten af oblasten. Men på trods af dette så er Moskva ikke oblastens officielle administrative center.

Sammenlægninger

Sammenlægninger af russiske føderationsenheder (russisk) (tysk)
  • Pomorski kraj : Indledende skridt til en sammenlægning af Arkhangelsk oblast og Nenets autonom okrug til en ny kraj. Forslået navn: Pomorski kraj (Поморский край)

Tilføjelser

Ifølge den russiske forfatning stk. 6 kan andre lande eller dele deraf, hvis det er befolkningens eget ønske, vælge at tilslutte sig den Russiske føderation. Dette har været på tale for bl.a. Hviderusland, Sydossetien og Abkhasien i det nuværende Georgien, Krim i det nuværende Ukraine og andre dele af Ukraine med store russiske befolkningsgrupper, Transnistrien (nuværende Moldavien) samt dele af Kasakhstan med store russiske befolkningsgrupper.

Føderale distrikter

Uddybende Uddybende artikel: Ruslands føderale distrikter
Føderalt distrikt Russisk navn
Федеральный округ
Areal
(km²)
Befolkning
(2010)
Føderale
enheder
Administrativt
hovedsæde
Centralrusland Центральный 652.800 38.438.600 18 Moskva
Sydrusland Южный 418.500 13,856,700 6 Rostov ved Don
Nordvestrusland Дальневосточный 1.677.900 13.583.800 11 Sankt Petersborg
Fjernøsten Дальневосточный 6.215.900 6.291.900 9 Khabarovsk
Sibirien Сибирский 5.114.800 19.254.300 12 Novosibirsk
Ural Уральский 1.788.90 12.082.700 6 Ekaterinburg
Volga Приволжский 1.038.000 29.900.400 14 Nizhny Novgorod
Nordkaukasiske Северо-Кавказский 170.700 9.496.800 7 Pjatigorsk
Krim (omstridt)[5][6] Крымский 26.100 2.352.385[a] 2 Simferopol

Økonomiske regioner

Rusland inddeles i tolv økonomiske regioner, som er grupper af administrative enheder, som har:

Intet føderationssubjekt kan tilhøre mere end en økonomisk region.

Økonomiske regioner grupperes også i økonomiske zoner (så kaldte makrozoner). En økonomisk region og dens dele kan tilhøre mere end en økonomisk zone. Det er Ruslands føderale regering, som bestemmer over de økonomiske regioners og zonernes udformning og eksistens.

Inddelingen i økonomiske distrikter adskiller sig fra inddelingen i føderale distrikter derved, at de først nævnte udformes af rent økonomiske og statistiske årsager, de sidst nævnte af administrative årsager.

Økonomisk region Russisk navn
Зкономический район
# Hovedby
Centrale økonomiske region Центральный 1 Moskva
Centrale Sortjords økonomiske region Центрально-Чернозёмный 2 Voronezj
Østsibiriske økonomiske region Восточно-Сибирский 3 Krasnojarsk
Fjernøstlige økonomiske region Дальневосточный 4 Khabarovsk
Nordlige økonomiske region Северный 5
Nordkaukasiske økonomiske region Северо-Кавказский 6 Rostov ved Don
Nordvestlige økonomiske region Северо-Западный 7 Sankt Petersborg
Volgas økonomiske region Поволжский 8 Kazan
Urals økonomiske region Уральский 9 Ekaterinburg
Volga-Vjatkas økonomiske region Волго-Вятский 10 Nizjnij Novgorod
Vestsibiriske økonomiske region Западно-Сибирский 11 Novosibirsk
Kaliningrads økonomiske region Калининградская 12 Kaliningrad

Kilder

  1. ^ (russisk) Конституция Российской Федерации, Статья 65 (Ruslands forfatning, Paragraf 65).
  2. ^ Федеральная служба государственной статистики (Ruslands føderale statistikbureau) (21. maj 2004). "Территория, число районов, населённых пунктов и сельских администраций по субъектам Российской Федерации (Territory, Number of Districts, Inhabited Localities, and Rural Administration by Federal Subjects of the Russian Federation)". Всероссийская перепись населения 2002 года (Folketællingen i Rusland 2002) (russisk). Ruslands føderale statistikbureau. Hentet 3. juni 2014.
  3. ^ Федеральная служба государственной статистики (Ruslands føderale statistikbureau) (21. maj 2004). "Численность населения России, субъектов Российской Федерации в составе федеральных округов, районов, городских поселений, сельских населённых пунктов – районных центров и сельских населённых пунктов с населением 3 тысячи и более человек (Population of Russia, its federal districts, federal subjects, districts, urban localities, rural localities—administrative centers, and rural localities with population of over 3.000)". Всероссийская перепись населения 2002 года (Folketællingen i Rusland 2002) (russisk). Ruslands føderale statistikbureau. Hentet 3. juni 2013.
  4. ^ (russisk) «РБК», «Подписан закон об образовании Забайкальского края», 23. juli 2007
  5. ^ Putin underskriver en serie love om Krims og Sevastopols genforening med Rusland.
  6. ^ Anerkendtbsom del af Ukraine af størstedelen af det internationale samfund.

Eksterne henvisninger