Kragerøbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Kragerøbanen
Kragerø Station, 1927.
Overblik
Type Jernbane
Status Nedlagt
Lokalitet Norge
Endestationer Neslandsvatn Station
Kragerø Station
Antal stationer 15
Drift
Åbnet 1. december 1927[1]
Lukket 1. januar 1989 (persontrafik)[1]
1989 (fuldstændigt)
Operatør(er) Tidligere NSB
Karakter Person- og godstrafik
Teknisk
Strækningslængde 26,62 km
Sporvidde 1435 mm
Linjekort
Sørlandsbanen fra Nordagutu
220,76 km Neslandsvatn Station(1927) 72,6 moh.
Sørlandsbanen til Nelaug
222,40 km Eskilt Station(1957)
Heldøla(23 m)
223,52 km Heldøla Station(1928)
Rv38
226,99 km Merkebekk Station(1927)
Kurdøla(87 m)
228,83 km Kurdøla Station(1940)
Ytre Kurdøla(28 m)
229,90 km Bådalshøgda Station(1950)
233,55 km Saga Station(1951)
Grenlandsbanen (planlagt)
Europavej E18
234,67 km Farsjø Station(1927)
Farsjø(66 m)
Tveitereid(45 m)
236,60 km Tveitereid Station(1940)
Støa(89 m)
239,00 km Sannidal Station(1927)
Sporet er fjernet herfra og til Kragerø
Vadfoss(827 m)
Kammerfosselva(63 m)
Kjerratløp(20 m)
240,80 km Vadfoss Station(1927)
Bråtene(197 m)
242,10 km Kammerfoss Station(1938)
Kammerfoss(293 m)
244,30 km Kallstadbrua Station(1948)
Kallstad(123 m)
245,82 km Kallstadkilen Station(1946)
Frydenborg(58 m)
Tangenheia(499 m)
247,38 km Kragerø Station(1927)

Kragerøbanen er en nedlagt jernbane mellem Neslandsvatn StationSørlandsbanen og Kragerø i Norge.

Kragerøbanen blev åbnet 1. december, samtidig med at Sørlandsbanen blev forlænget fra Lunde til Neslandsvatn. De første år fortsatte Sørlandsbanens tog ad Kragerøbanen, men efter at den næste etape af Sørlandsbanen fra Neslansvatn til Nelaug åbnede 10. november 1935, blev Kragerøbanen en sidebane.[1]

Persontrafikken på banen blev indstillet 1. januar 1989,[1] efter at Stortinget havde besluttet at nedlægge den.[2] Sporet mellem Sannidal og Kragerø er efterfølgende blevet fjernet og erstattet af en ny riksvei. Den tidligere Kragerø Station fungerer nu som turistinformation og busterminal.

I 2008 præsenterede Jernbaneverket en plan for, hvordan Sørlandsbanen kan blive forbundet med Vestfoldbanen med en ny jernbane kaldet Grenlandsbanen mellem Skorstøl og Porsgrunn. Det vil imidlertid medføre, at togtrafikken skal indstilles mellem Kongsberg og Gjerstad. For at kompensere for det foreslog Jernbaneverket, at der kan køre tog fra Kongsberg til Neslandsvatn og derfra videre ad en genetableret Kragerøbanen til Kragerø.[3]

Litteratur[redigér | rediger kildetekst]

  • Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 263. ISBN 82-90286-28-7.
  • Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 175-182.

Eksterne henvisninger[redigér | rediger kildetekst]

Noter[redigér | rediger kildetekst]

  1. ^ a b c d Banedata '94: data om jernbanene i Norge : banestrekninger, ekspedisjonssteder mv. Oslo: Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. 1994. s. 204. ISBN 8290286155.
  2. ^ "Stortinget vedtok nedlegging og redusert sidebanedrift" (norsk). Norsk Telegrambyrå. 25. maj 1988.
  3. ^ "Grenlandsbanen - Jernbaneverket". www.jernbaneverket.no. 2008-06-04. Arkiveret fra originalen 1. januar 2017. Hentet 2017-01-01.